Avgjørelse fra Høyesterett om forståelsen av kulturminneloven § 10

Høyesterett har tatt stilling i en viktig prinsippsak knyttet til kulturminneloven § 10. Statens anke over lovanvendelsen førte frem ved at utbygger også må betale for indirekte utgifter som påløper ved en arkeologisk undersøkelse.

Til beregning av slike indirekte utgifter (andel av husleie, strøm, kontorutgifter, administrsjon mv), kan Statskonsults modell benyttes. En slik generell modellen må tilpasses forholdene ved institusjonen. Retten tok ikke stilling til om museets påslag for indirekte utgifter var forsvarlige. Staten fikk ikke medhold i at det ved fakturering kan benyttes gjennomsnittslønn. Videre kan andel av lønn til ansatte med 20% forskningsrett ikke sees på som en indirekte kostnad.

Høyesterett har nå tatt stillling i en viktig prinsippsak om kulturminneloven § 10. Spørsmålet dreier seg om hvilke utgifter vernemyndighetene kan pålegge utbygger i forbindelse med arkeologiske undersøkelser. Utbygger ønsket å oppføre boliger i et område selskapet eide. Det var betydelige forekomster av automatisk fredete kulturminner i området. Arkeologisk Museum i Stavanger ga tillatelse på vilkår av arkeologiske undersøkelser. Kostnadene til undersøkelsen beløp seg til kr. 10.016.000, men tiltakshaver nektet å betale et restbeløp på kr. 4.716.000 pga uenighet om beregning av utgiftene. Det var enighet om at utbygger skulle betale for direkte utgifter som påløp. Spørsmålet var om kulturminneloven § 10 hjemlet dekning også av indirekte utgifter, dvs. museets andel av husleie, strøm, kontorutgifter, administrasjon mv, såkalt "overhead". Videre var det spørsmål om man ved beregning av de indirekte utgiftene kunne ta utgangspunkt i en modell utarbeidet av Statskonsult, "Normtall - en modell for beregning av personal-avhengige kostnader".

Statens anke førte frem på viktige punkter. Indirekte utgifter som følger av en arkeologisk undersøkelse omfattes av tiltakshavers ansvar etter kulturminneloven. Videre kom høyesterett til at det var forsvarlig å benytte Statskonsults modell mht indirekte utgifter som belastes tiltakshaver. Ved bruk av generelle modeller må de imidlertid tilpasses forholdene ved institusjonen. Høyesterett tok ikke stilling til om påslagene museet hadde brukt for å beregne de indirekte utgiftene var forsvarlige. Staten fikk ikke medhold i at det kan benyttes gjennomsnittslønn for ulike grupper som hadde arbeidet med den arkeologiske undersøkelsen. Videre fikk staten ikke medhold i at kulturminneloven § 10 gir hjemmel for å belaste tiltakshaver for en andel av den lønn som en konservator får for avtalefestet forskningsarbeid. Saken ble henvist til ny behandling i Lagmannsretten.

Les  mer om saken her