Det er utsikter til at konsumprisveksten vil tilta og komme nær målet fra 2008, men anslagene er usikre. Prisstigningen, lønnsveksten og kapasitetsutnyttingen utvikler seg om lag som anslått i siste inflasjonsrapport. Et fall i energiprisene har trukket veksten i konsumprisindeksen (KPI) ned. Den underliggende prisveksten har som ventet vært forholdsvis lav de siste månedene, og vurderes å være mellom 1 og 1½ prosent. Det er likevel flere faktorer som taler for at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp. Veksten i norsk økonomi er sterk, og det høye aktivitetsnivået kan komme til å holde seg oppe noe lenger enn tidligere ventet. Sysselsettingen stiger raskere enn tidligere anslått, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Forløpet for renten som skisseres i Pengepolitisk rapport 1/07, uttrykker hovedstyrets avveiing mellom hensynet til å bringe inflasjonen opp mot målet og hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. I lys av denne avveiingen vil økningen i renten skje gradvis, slik at vi kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Renten ble sist økt i januar. Strategien i Pengepolitisk rapport 1/07 er at foliorenten bør ligge i intervallet 4 - 5 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått. Hovedstyret har som et alternativ vurdert å holde renten uendret ved dette møtet, men har kommet til at det er riktig å øke renten. Utsiktene fremover og risikofaktorer Prisveksten målt ved KPI ventes å falle markert i vår og holde seg lav fram mot høsten. Den lave konsumprisveksten er hovedsakelig et resultat av at elektrisitetsprisene har avtatt fra høye nivåer i 2006. Etter hvert som virkningen av lavere strømpriser avtar og kostnadsveksten tiltar, vil prisveksten trolig ta seg opp. Justert for energipriser og endringer i avgifter anslås prisveksten å stige mer gradvis. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ventes å holde seg høy gjennom inneværende år. Høykonjunkturen i norsk økonomi ventes å fortsette, men vil avdempes fram mot 2010. Veksten hos våre handelspartnere har vært sterkere enn ventet siden forrige rapport, men den siste tiden har fall i aksjekurser og uro i finansmarkedene skapt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Så langt har nedgangen i det amerikanske boligmarkedet ikke gitt store negative ringvirkninger. Det er sterk vekst i Kina og India og en bredt basert oppgang i euroområdet. Veksten i resten av verden er trolig mindre avhengig av etterspørselen etter varer og tjenester i USA enn tidligere. Det er likevel risiko for at ubalanser i betalingsstrømmene mellom de store landene kan gi betydelige ringvirkninger for veksten i verdensøkonomien, svingninger i valutakursene og økte risikopremier i finansmarkedene. Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. På den ene siden kan sterkere vridninger i importmønsteret, svakere vekst ute, sterkere konkurranse innenlands, vedvarende høyere produktivitetsvekst eller en sterkere kronekurs dempe inflasjonen. På den andre siden har kapasitetsutnyttingen, produksjonen og sysselsettingen tiltatt markert det siste året, og vi kan derfor ikke utelukke at pris- og kostnadsveksten vil tilta raskere enn anslått.
