Full strid om fylkenes framtid

En helt ny kurs, makt skal flyttes, erklærer kommunalminister Åslaug Haga (Sp) om den nye regionreformen.

Forslaget kan legges rett i skuffen, svarer kritikerne. Fredag presenterte regjeringen den nye stortingsmeldingen om forvaltningsreformen. Regjeringen vil overføre makt til nye folkevalgte regioner som skal erstatte dagens fylkeskommuner. Fylkesmennene fratas makt, og regionene skal få de fleste oppgavene på miljø- og landbruksområdet, bortsett fra klage- og kontrollsaker. Regionene kan også få ansvar for veier, Innovasjon Norge, oppdrettskonsesjoner og formidling av spillemidler. Tre nivåer Makt skal flyttes fra staten og nærmere folket, sier Haga. Hun mener meldingen også markerer et klart skille i norsk politikk: Regjeringen går inn for at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge. Vi knuser dermed Høyres og Frps drøm om to forvaltningsnivåer, sier Haga. Kritikerne hevder derimot at regjeringens forslag skaper mer uklarhet enn det gir svar. Det virker som et opplegg for å videreføre dagens fylkeskommuner under nytt navn. Da kan meldingen med fordel legges i skuffen, sier Petter Haas Brubakk, direktør for område Næringspolitikk i NHO. Nekrolog Høyres Børge Brende kaller regionmeldingen en nekrolog over fylkeskommunen. Tre partier som alle har programfestet at de ønsker å ha tre folkevalgte nivåer, har ikke klart å fylle fylkeskommunen med innhold, sier han og får støtte av Frp. Regjeringen lovet en omfattende reform, men det de gjør er å øke fylkesbyråkratiet. Dette vil gjøre det lettere å fjerne fylkene den dagen Frp kommer i regjering, sier stortingsrepresentant Ib Thomsen (Frp). Burde gått lenger Venstre er imidlertid tilhenger av tre forvaltningsnivåer og mener regjeringen burde ha overført flere oppgaver til regionene, blant annet sykehusene. Også KrF mener regionene må får mer makt. For å gjøre regionene så robuste som mulig, burde Haga gått lenger når hun foreslår hvilke oppgaver sentralpolitikerne bør gi fra seg, sier KrF-talskvinne Bjørg Tørresdal. Ingen endringer? Regionreformen presenteres i to omganger. Mens regionenes nye oppgaver ble lagt fram fredag, blir den geografiske inndelingen presentert først i 2008. Regjeringen ser for seg enten en forsterket fylkesmodell med omtrent like mange regioner som i dag, altså 19. Alternativet er en modell med få regioner som kan få større oppgaver, blant annet et hovedansvar for veiene. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver til regionene uten store geografiske endringer, sier Åslaug Haga, som fastholder at hun ikke har bestemt seg for antall regioner. Mageplask Kommentator Aslak Bonde, redaktør av Politiskanalyse.no, kaller stortingsmeldingen et gedigent «mageplask». Resultatet av regionalmeldingen kommer høyst sannsynlig til å bli at vi får et par færre fylkeskommuner enn i dag, og at de blir omdøpt til regioner. De kommer til å overta noen oppgaver fra fylkesmannen. Alt sammen dreier seg om småtteri, mener han. Harald Baldersheim, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er uenig. Dette er en kursendring. Den forrige regjeringens uthuling av regionene stanses, og det tas skritt mot mer demokratisering av regional forvaltning. Flere oppgaver tas fra fylkesmennene og legges under folkevalgt styring, sier han.