Regjeringen vil endre sykelønnsordningen

Regjeringen vil at arbeidsgiverne skal betale mer av sykelønnen. Tiltaket lanseres for å få ned sykefraværet.

Partene i arbeidslivet reagerer sterkt. Forslaget, som blir satt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, betyr at arbeidsgiverne må finansiere 20 prosent av utgiftene de første seks månedene og 10 prosent ut resten av sykepengeperioden. Antallet dager arbeidsgiverne finansierer 100 prosent reduseres fra 16 til 14. Ordningen skal omfatte nye sykemeldinger utstedt etter 1. mars 2007, opplyste arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) på en pressekonferanse tirsdag. Ifølge regjeringen ville utgiftene til sykepenger neste år havne på 26,5 milliarder kroner uten endringer i sykelønnsordningen. Med endringene Hanssen foreslår vil disse reduseres med 2,5 milliarder i 2007. IA-avtalen I avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er målsettingen at sykefraværet skal reduseres med 20 prosent sammenlignet med fraværstallene i 2001. Så langt har reduksjonen vært på skarve 2,5 prosent, og den siste tiden har fraværet gått i stikk motsatt retning av hva som er intensjonen. Det er ikke mulig å nå IA-avtalens mål for sykefraværet med de virkemidlene som står til rådighet, sier Hanssen. Han sier at regjeringen imidlertid er innstilt på å fortsette samarbeidet med partene om IA-avtalen innenfor den nye virkemiddelrammen. Men Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener regjeringen bryter IA-avtalen med dette forslaget. Sykefraværet har steget mest der politikerne selv har ansvaret, i kommunal og statlig sektor. Det er ganske kraftig kost å se at de da bryter en avtale hvor de selv ikke har maktet å gjøre jobben sin og lar det gå ut over privat sektor ved å sende en milliardregning til disse bedriftene. Det er uanstendig politikk, sier adm.dir i NHO Finn Bergesen jr. Skjerming Å skyve noe av regningen over på arbeidstakerne, i form av for eksempel karensdager, er ikke aktuelt, ifølge Hanssen. Han peker på at veksten i sykefraværet i all hovedsak har kommet innenfor det lange og mellomlange fraværet, og at det er på den enkelte arbeidsplass det er nødvendig å øke innsatsen for å få ned sykefraværet. Dette retter et særskilt søkelys mot arbeidsgivers innsats, sier statsråden. For å hindre negative utfall av endringen skal det innføres skjermingsordninger. Disse skal omfatte personer med langvarige eller kroniske sykdommer som gir høyt sykefravær, gravide og personer som har vært mottakere av sykdomsrelaterte trygdeytelser. Dessuten skal forsikringsordningen for bedrifter med få ansatte utvides. Fakta om sykefraværet * Sykefraværet i 1. kvartal 2006 var på 7,4 prosent mot 7,6 i 1. kvartal 2001. * I 2. kvartal 2005 var sykefraværet 6,3 prosent mot 7 prosent i 2. kvartal 2001. * Veksten etter 2. kvartal 2005 kom i det legemeldte fraværet. Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg stabilt på om lag 1 prosentpoeng. * Det er spesielt lage fravær på over 31 dager som øker. * Sykefraværet 1. kvartal 2006 var kun 2,5 prosent lavere enn 1. kvartal 2001. * Sykefraværet øker mest innen helse og sosialtjenester (7,8 prosent). * Nivået på sykefraværet er størst innen helse- og sosialtjenester (10,2 prosent). * Økningen i sykefraværet er størst blant kvinner. * Om lag 45 prosent av alle tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser og 18 prosent psykiske lidelser. Denne fordelingen har holdt seg stabil de senere årene. Kilde: Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (©NTB)