Strømstreik avsluttet etter hemmelige forhandlinger

Den økonomiske rammen for oppgjøret er det imidlertid ingen som vet hva blir. Streiken har handlet om prinsipper, ikke penger. Vi er blitt enige om spillereglene ved lokale forhandlinger, sa forhandlingsleder for EL & IT Forbundet, Jan Olav Andersen, under en felles pressekonferanse partene avviklet i NHO-bygget søndag kveld. Nå kan disse forhandlingene begynne. De er helt frie og det er derfor tilsvarende usikkert hva resultatet blir. Andersen sier forbundet ikke fikk det helt som ønsket, men at den ordningen det nå er enighet om blir anbefalt av forbundsledelsen før den sendes til uravstemning. Beholder styringsretten Forhandlingsleder for Energibedriftenes Landsforening (EBL) Ståle Borgersen, sier arbeidsgiverne ikke har gitt fra seg styringsretten, men at begge parter skal ha innflytelse når andelen lønnstillegg ved lokale oppgjør skal fastsettes. Han bekrefter at det er graden av denne innflytelsen som striden har handlet om. I tillegg er partene imidlertid også blitt enige om hvilke vilkår som skal gjelde under reise. Oppsummert kan vi etter to døgns tøffe forhandlinger si at vi er blitt enige om reglene for hvordan vi skal komme fram til målet, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen, i en kommentar. Det handler om å praktisere likeverd mellom partene, sier forhandlingsleder for EL & IT, Jan Olav Andersen. Uansett er det i hvert fall slutt på en streik som uavkortet har rammet tredjemann til tross for at dens reelle innhold har vært av tariffteknisk og prinsipiell karakter. Hardt rammet El-streiken ble trappet opp 3. juli, noe som førte til at energibedrifter med til sammen 1,3 millioner nettkunder ble berørt. Streiken i kraftsektoren var et faktum onsdag 21. juni, da det ble klart at partene Energibedriftenes landsforening og El & IT Forbundet ikke ble enige. EBL sa da ja til riksmeklingsmannen skisse, men El & IT Forbundet sa nei. I løpet av streiken har ikke mange blitt rammet, men de som har fått merke konsekvensene har gjort det desto sterkere. Frysebokser med ødelagte matvarer har vært det største problemet i tettbygde strøk på Østlandet mens grisgrendte strøk har måttet klare seg helt uten noen energiforsyning i perioder.