Norge er i en klimamessig hengemyr. Siden 1990 har de norske utslippene økt med nærmere 10 prosent og ligger nå på 56 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Ifølge Kyotoavtalen skal norske utslipp ikke være mer enn 1 prosent over 1990-nivået fra 2008-2012. Uten tiltak er det anslått at utslippet blir 100 millioner tonn i 2050, skriver ukebrevet Mandag morgen. 28. september skal det norske Lavutslippsutvalget, som ble oppnevnt i fjor, legge fram sin utredning med en helhetlig plan for hvordan Norge kan redusere utslippene med mellom 50 og 80 prosent. Ikke dyrt Lavutslippsutvalget vil redusere utslippene til 15 millioner tonn. Det er enkelt å kutte klimagassutslippene med to tredeler innen 2050. Det er både teknologisk mulig og ikke umulig dyrt, sier leder for utvalget, Jørgen Randers, til Mandag morgen. Mange er imidlertid uenige i dette, blant annet seniorforsker Rolf Golombek ved Frischsenteret. En ting er å kutte ned til 1990-nivå, men store utslippsreduksjoner over 50 prosent tror jeg blir svært vanskelig. Det kommer til å koste og da blir det vanskelig å få til politisk, sier han til Mandag morgen. Mange sektorer Om utvalgets mål skal tas til følge, må følgende sektorer forberede seg på å slippe ut betydelig mindre klimagasser: *Olje- og gassutvinning: Dette er sektoren som har økt utslippene mest de siste årene, etter å ha sluppet ut 13,6 millioner tonn i 2004. *Prosessindustrien, som kjemisk industri og metallindustrien: Denne har redusert sine utslipp noe siden 1990, men står fremdeles for 20 prosent av Norges totale utslipp. *Biltransport, kysttransport og lufttrafikken: Slipper til sammen ut 16 millioner tonn CO2. I tillegg kommer oppvarming av boliger og næringsbygg, utslipp av metangass i jordbruket og avfallshåndtering, som til sammen står for en snau firedel av klimagassutslippene i Norge. Prisen for å redusere utslippene med to tredeler innen 2050 er beregnet til å bli rundt 2 prosent norges brutto nasjonalprodukt, BNP, eller rundt 40 milliarder kroner per år.
