Aktivitetsnivået i byggenæringen kan holde seg høyt frem til 2030

Det er ikke lett å spå om fremtiden, i hvert fall ikke flere år frem i tid. Men Kjell Senneset i Prognosesenteret har forsøkt.

Det blir ingen eksakt vitenskap å kunne fortelle om et marked flere år frem i tid, ikke minst med så mange varianter å ta hensyn til og med den usikkerhet rundt hva som kan skje i et større bilde. Tenk bare på hvordan koronapandemien har utfordret oss gjennom det siste året. Men med alle kjente faktorer og utviklingstrekk det er mulig å ta med i en slik beregning, mener Senneset at vi kan forvente samme aktivitetsnivå frem mot 2030 som vi har hatt i perioden 2016-2020.

Dette er selvsagt gode signaler. I løpet av de siste fire-fem årene har byggenæringen hatt en jevn høy aktivitet, og om nivået blir det samme i tiden fremover burde det være nok av oppgaver å ta tak i for det fleste virksomhetene i byggenæringen. Med en stabil utvikling, uten de helt store opp- eller nedturene, kan man også planlegge bedre for en god drift, noe som igjen betyr at det burde være gode muligheter til også å utvikle bedre bunnlinjer i tiden fremover.

Kjell Senneset presenterte perspektivanalysen for tiden frem til 2030 på sin siste dag som fast ansatt i Prognosesenteret. Han la vekt på flere punkter i sin presentasjon som kan få betydning for næringens virksomheter. For selv om den totale aktiviteten holder seg jevnt høy, er det justeringer innen visse sektorer. Dette har bakgrunn i utenforliggende faktorer som både befolkningsutvikling, urbanisering og økonomiske utviklingstrekk. Overordnet peker han på at i hovedalternativet så vil det gjennomsnittlige nivået på byggeaktiviteten i 2021-2030 være om lag som i 2016-2020.

Men han peker også på at produksjonen av nybygg går ned, mens ROT-aktiviteten (renovering/ombygging/tilbygg) går opp. Han mener nybygningsaktiviteten synker fordi etterspørselen etter nye bygg for næringslivet går ned, og at det er innen kontorbygg, forretningsbygg og industribygg man vil merke dette mest. Men boligmarkedet skal holde seg jevnt høyt i den omtalte perioden. Dette er på mange måter motoren i den norske byggenæringen, og et høyt nivå innen denne delen vil kunne påvirke hele næringens utvikling.

Når det gjelder anleggssektoren ble jo nylig forslag til ny Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033 lagt frem. Klarer man å følge opp disse planene i de årlige budsjettene er det få som burde bekymre seg over aktivtetsnivået i denne sektoren.

Senneset peker også både på et lavalternativ og et høyalternativ. Om den beste prognosen slår til, kan vi må et marked som er ti prosent høyere enn hovedalternativet, og tilsvarende åtte prosent dårligere om lavalternativet slår inn.

Uansett er det mange positive signaler å hente i langtidsanalysen fra Senneset og kollegene i Prognosesenteret. Nå er det selvsagt langt fra sikkert at dette blir fasiten. Det er mange ukjente variabler som er nær umulig å ta med i oppstillinger som dette, også forhold som kan ha stor innvirkning på totalen. Men dette kan selvsagt gå i begge retninger. Det betyr at det også er forhold som kan spille inn som øker aktivitetsnivået ytterligere.

Du kan se hele fremleggelsen her