Tirsdag presenterte regjeringen enda en pakke med innstramminger i koronatiltakene.
Det skjer etter en uke med smittetall på rekordhøye nivåer i Norge.
Samtidig er AstraZeneca-vaksinen satt på pause etter at en sjelden tilstand med blodpropper, blødninger og lavt antall blodplater har ført til flere dødsfall blant vaksinerte.
Nå er det dessuten klart at regjeringen har utsatt den langsiktige gjenåpningsplanen for Norge. Planen var opprinnelig varslet i slutten av mars, men vil nå bli lagt fram etter påske.
Men det betyr ikke at regjeringen utsetter selve gjenåpningen.
Tror på mai
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har nemlig fortsatt tro på at gjenåpningen av samfunnet kan starte i mai:
– Det er fortsatt slik at hvis vi nå lykkes og kommer ut av april med lav smitte, så er min beste vurdering at vi i løpet av mai kan ta de første stegene inn i en mer normal hverdag, sier Høie til NTB.
Helsedirektør Bjørn Guldvog er av samme oppfatning:
– Det er foreløpig for tidlig å si nøyaktig når, men vi håper jo at vi kan starte gjenåpningen en gang i løpet av mai.
Feil tidspunkt
Ifølge Høie er det to grunner til at regjeringen har valgt å utsette planen til etter påske.
Den ene grunnen, forklarer han, er at det rett og slett ville ha virket rart å legge den fram samtidig med at smitteverntiltakene ble strammet inn nasjonalt.
Men det er også arbeid som gjenstår.
Planen som regjeringen utarbeider, bygger nemlig på innspill fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI) og et ekspertutvalg ledet av økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO. Og de siste delene av dette grunnlagsmaterialet fikk regjeringen nettopp inn, opplyser statsråden.
– Noe av dette ble forsinket med en uke. Det er en del av forklaringen.
Usikkerhetsmomenter
Både Høie og Guldvog understreker at det fortsatt er usikkerhet om hvor raskt gjenåpningen kan skje.
En hovedforutsetning er at smittenivået i mai er lavt.
– Det er avhengig av at vi nå lykkes veldig raskt med å få ned smitten. For hver uke som går med høy smitte, blir det vanskeligere, sier Høie.
Et annet usikkerhetsmoment er tempoet i vaksineringen. Helsemyndighetenes vurdering har vært at befolkningen ned mot 45 år må vaksineres før gjenåpningen kan starte for fullt, og FHIs mest optimistiske anslag er at dette punktet kan nås rundt pinse. Men da forutsettes det at AstraZeneca-vaksinen tas i bruk igjen fra og med neste uke. En avgjørelse om dette er varslet fredag.
Men det største usikkerhetsmomentet, advarer Guldvog, er nye virusmutasjoner.
Tre scenarioer
I arbeidet med planen har helsemyndighetene tatt utgangspunkt i tre forskjellige scenarioer.
Det ene er et optimistisk scenario der hele den voksne befolkningen tilbys vaksine før sommerferien.
I mellomscenarioet blir vaksineringen noe forsinket, samtidig som de nye virusvariantene får sterkere fotfeste.
Det tredje scenarioet er mer pessimistisk. Der rammes Norge av helt nye virusvarianter som vaksinene ikke virker på, slik at vaksineringen må begynne på nytt.
I et slikt scenario vil det ikke være utsikter til noen full gjenåpning av Norge i 2021.