Bygget, som er en spesiell kombinasjon av et kontorbygg og laboratorium, har vært i testfase siden oktober i fjor, og har nå fått sin formelle åpning. Seremonien ble gjennomført både med et begrenset fysisk oppmøte på Gløshaugen i Trondheim og gjennom digitale bidrag.

Unikt
Bygget er på mange måter unikt, og blir hevdet å være det mest bærekraftige bygget i verden med dokumentert klimaregnskap. Nullutslippslaboratoriet er finansiert av NTNU, SINTEF, Norges forskningsråd og Enova. Utbyggingen er gjennomført som en samspillskontrakt med Veidekke Entreprenør som totalentreprenør for byggingen og LINK arkitektur som arkitekt. Andre sentrale aktører har vært Brekke & Strand, Orion, Siemens, Vintervoll, Bravida, Multiconsult og Aas-Jakobsen.

ZEB-laboratoriet i Trondheim har vært planlagt i mange år allerede, ikke minst av sentrale personer innad i både SINTFE og NTNU. Bygget eies og driftes av NTNU og SINTEF, og det er lagt ned et betydelig arbeid i realiseringen av prosjektet, hvor ingenting er overlatt til detaljene. Bygget har vært et forskingsprosjekt både i planleggingsfasen og ikke minst i gjennomføringen. Nå står det ferdige kontorbygget og prosjektet klart til å være et forskningsobjekt i seg selv, men konstruksjonen skal også huse eksperter på feltet som kan bruke kunnskapen man har hatt i realiseringsfasen og ikke minst i driftsfasen, til å utvikle nye nullutslippsprosjekter for hele byggenæringen.

Kontorbygg
ZEB-laboratoriet vil være et fullskala kontorbygg der bygningsfasader, komponenter og tekniske systemer kan modifiseres og erstattes. Elementene kan sammenkobles slik at de utgjør en del av eller et komplett nullutslippsbygg. Bygningen skal kunne danne et levende laboratorium, det vil si at personer som bruker det som et vanlig kontorbygg eller til utdanningsformål blir eksperimentelle parametere som gir variasjon i belastning med sin bruk av lokalene.

Konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i SINTEF Community var tydelig fornøyd med å kunne åpnet det nye bygget,

- Dette er en dag vi har ventet på. Vi skal feire at vi er i mål med byggingen og det flotte resultatet som det har blitt, men ikke minst skal vi feire de mulighetene som vi nå har fått til å produsere ny kunnskap og teknologi om nullutslippsbygg og klimatilpasning. ZEB-laboratoriet er et laboratorium for nullutslippsbygg, et laboratorium der nye og innovative materialer og løsninger blir utviklet, undersøkt og demonstrert, uttalte Blakstad, som hadde regien på åpningsprogrammet.

Hun understreket at dette et har blitt et levende laboratorium for nullutslipp og klimatilpasning.

- Det er et verktøy vi trenger for å håndtere utfordringene vi og verden står overfor, sier Blakstad, og understreker at utviklingen av ZEB laboratoriet er fundamentert i sterke fagmiljøer på NTNU og SINTEF i samarbeid med næringen.

- Blant annet har vi hatt et senter for forskningsdrevet innovasjon: Klima 2050 og to Forskningssenter for fornybar energi, ZEB og siden ZEN som har lagt mye av det faglige grunnlaget for senteret. Det er farlig å nevne enkeltpersoner i en slik åpning, for dette er en kollektiv innsats bak realiseringen av ZEB laboratoriet. Likevel tror jeg at vi må nevne lederne av de to sentrene, Tore Kvande og Berit Time i Klima 2050 og Arild Gustavsen og Terje Jacobsen i ZEN. Uten deres utrettelige innsats og utallige arbeidstimer hadde vi aldri kunnet realisere dette, uttalte Blakstad.

Det skal være første gang ZEB metodikken, som viser hvordan man kan utvikle nullutslippsløsninger for bygg er fullskalatestet i en samspillentreprise på denne måten.

- Fagfolk har vært samlet i et bigroom med en bygningsmodell og brukt ICE metodikk (Integrated Concurrent Engineering) for å komme fram til løsningene som senere er bygd. Det har vært forskere og fagarbeidere på byggeplass sammen, som løser små og store utfordringer. Det er en læring sammen i praksis. Så selve gjennomføringen av prosjektet har vært en viktig del av det vi har skapt her, uttalte Blakstad videre.

ZEB-laboratoriet er et laboratorium som skal brukes til utdanning og forskning, men det er også ett bygg som skal brukes til kontor og undervisning for forskere, undervisere og studenter.

- Her vil vi vise studentene i praksis hvordan løsningen fungerer, sier Blakstad.

- Utmerket arena
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier bygget er en utmerket arena for å teste ut klimavennlige løsninger innen byggsektoren, og som vil bidra til kunnskap til å bygge mer energivennlige bygg.

- Bygging og bruk av hus og bygninger står for store klimautslipp, og derfor er det viktig at vi gjør byggene våre mer klimavennlige. Det er inspiserende at SINTEF og NTNU er i ferd med å bygge opp kunnskap på denne måten for miljøvennlige løsninger, uttalte Asheim under åpningssekvensen.

Rektor Anne Borg ved NTNU understreker at dette er en gledens dag.

- Dette er et levende laboratorium som er et samspill mellom mennesker og teknologi, og et sted for å forske på morgendagens bygde miljø. Dette bygget er også viktig når vi selv skal utvikle og bygge fremtidens universitet, sier Borg.

Også Alexandre Bech Gjørv var fornøyd med at bygget nå formelt kunne åpne dørene.

- Det har Ikke vært noen store åpninger av laboratoriebygg i SINTEF siden jeg startet for fem år siden, men dette er en gledens dag, og ikke minst at det skjer sammen med vår gode samarbeidspartner NTNU. Dette bygget er en del av et stort økosystem i Trondheim, og dette laboratoriet inngår dermed i et dynamisk campus. Bygget skal stå for forskning og læring, og det er nå det starter. Dette skal være en arbeidsplass og et forskningslaboratorium – og et sted man skal samles, både forskere, ansatte og studenter, sier Gjørv.

Konsernsjef Jimmy Bengtsson, som var med digitalt fra Stockholm, kunne fortelle at bygget er realisert som en del av Veidekkes strategi.

- Som vår egen Ståle Brovold uttalte i en tidligere fase: «Prosjektet er ikke det største vi har bygget, men vi satser på at det skal bli det største læringsprosjektet vi har bygget». Og det har helt klart vært et spennende prosjekt for oss. Det har vært viktig med godt samspill mellom byggherre og våre leverandører, hvor vi har lært oss mye, og vi har kunnet bidra for å kunne dra ut det beste av den samlede kompetansen. Ulike aktører har samarbeidet meget godt gjennom prosessen. Dette var et strategisk valg som et læreprosjekt for oss, og vi har bygget kompetanse rundt å utvikle og bygge nye prosjekter av denne typen, og det å kunne redusere klimaavtrykket, uttalte Bengtsson, som understreket at prosjektet er viktig som en del av Veidekkes strategi om å integrere bærekraft og klima i prosjektene.

Fire etasjer
Selve bygningskroppen er på 1.800 kvadratmeter over fire etasjer. Første etasje er formgitt som åpen med kantine og presentasjonsrom i tilknytning til et inngangsparti. Det er innsyn i energiproduksjon og lagring av energi i plan 1. Bygget er utført med massivtrekonstruksjoner. Ifølge Gunnar Næss i LINK arkitektur er utformingen av bygget inspirert av formen på silisiumkrystaller som solcellepaneler produserer fra.

- Bygget er gitt en form som er basert på funksjon ut fra kravet om produksjon av energi som skal motsvare all CO2-utslipp fra produksjon av materialer, frakt av materialer til byggeplass, drift av byggeplass, bygging av bygg og drift av bygget. Fasader og tak er kledd med solcellepaneler, og taket luter 42 grader mot sør for optimal energiproduksjon. Dette gir bygget en særpreget identitet og det vil fremstå som et signalbygg, heter det i en pressemelding fra arkitekten.

Laboratoriet er også en viktig ressurs for to andre pågående forskningssentre i Trondheim: Forskningssenteret for miljøvennlig energi, Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (FME ZEN) og SFI Klima 2050.

I tillegg til å være et unikt laboratorium, er ZEB-laboratoriet også en del av en fremtidig NTNU-campus i Trondheim, der staten ved Statsbygg er en viktig medspiller.

I sin omtale om ZEB-laboratoriet sier Norges Forskningsråd at "laboratoriet gir Norge en unik posisjon i Europa."