Innlegg: Er dette greit, Monica Mæland?

I Bardu har politiet utlyst og avlyst konkurranse om nytt lensmannskontor to ganger på under to år. Det etter at leverandører har vært gjennom omfattende prosesser for å gjøre seg lekre som utleiere for en stor statlig aktør. I Nordre Land ble en konkurranse utsatt på ubestemt tid. 22. august 2020 avlyste politiet igjen en konkurranse om nye lokaler, denne gangen for nytt politihus i Elverum, nesten halvannet år etter tilbudsinnbydelse. Hvorfor skjer dette igjen og igjen? Som en av tilbyderne sitter vi, sammen med våre leverandører, igjen med to spørsmål. Er det lov å holde på sånn? Og i tilfelle, er dette en praksis og prosess som Justisministeren stiller seg bak?

Vi er et offentlig eid selskap og tåler en avlysning, men når andre private aktører som deltok i prosessen uttaler til pressen at de opplever prosessen som useriøs er det all grunn til at noen roper varsko. I hovedsak er det privat næringsliv som betaler for en prosess som ikke oppleves å tjene samfunnets beste.

Les svaret fra Politiets Fellestjenester her

Når politiet skal ha nye lokaler er det Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor som gjelder. Gjennom behovsutredninger og markedsundersøkelser skal det avklares om behovet skal dekkes gjennom leie i markedet eller som et statlig byggeprosjekt. Etter hva vi kan se det en klart utbredt praksis at politiet ønsker nye lokaler gjennom leie i markedet, uavhengig av om det er snakk om eksisterende bygg eller nybygg, og at de anser anskaffelsene som såkalte tjenestekontrakter som dermed er omfattet av en av unntaksbestemmelsen i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA § 2-4).

Utgangspunktet i Anskaffelsesforskriften er at kontrakter som inngås for bygg som er under oppføring eller som skal føres opp senere ikke vil være unntatt anskaffelsesregelverket (ref. Veileder til reglene om offentlige anskaffelser). Men som med all juss er det behov og rom for tolkning. I 2017 bestilte Statsbygg en juridisk utredning om bruk av § 2-4 (unntaksbestemmelse i FOA), for å få en avklaring på når det er snakk om en tjenestekontrakt (unntak) og når det er snakk om en bygge- og anleggskontrakt (Lov om offentlig anskaffelser).

Utredningen konkluderer med: For at en leiekontrakt skal utgjøre en bygge- og anleggskontrakt er det to vilkår som må oppfylles:

* Leiekontrakten må være resultat av et sett av bygge- og anleggsaktiviteter som i sin helhet er tilstrekkelig til å oppfylle en økonomisk eller teknisk funksjon

* Bygge- og anleggsarbeidene må oppfylle krav som er satt av en oppdragsgiver som har avgjørende innflytelse på arbeidets art eller planlegging

Veilederen er tydelig på at det første vilkåret alltid vil være oppfylt hvis det er snakk om leie av et nybygg. Ettersom politiet inviterte tre leverandører av nybygg til å gi tilbud må det første vilkåret anses å være innfridd. Det er derfor vurderingen av om oppdragsgiver har avgjørende innflytelse på arbeidets art eller planlegging som avgjør om det er riktig å anvende unntaksbestemmelsen. Rettspraksis er begrenset og vurderingen må trolig gjøres i hver enkeltsak. Men EU- domstolen (C-213/13 Impresa Pizzarotti) har behandlet en sak om samlokalisering av domstolene. Der konkluderte de med at når oppdragsgiver lister side opp og side ned med spesifikke krav for antall og typer rom, størrelser og krav intern logistikk samt en rekke strukturelle, funksjonelle og organisatoriske krav så overstiger det normale nybygg-krav i leiekontrakter. Altså at oppdragsgiver har hatt avgjørende innflytelse.

Hvorfor søker politiet etter nye lokaler og begrunner behovet med at nåværende lokaler er slitte, utdaterte og ikke tilpasset dagens politi, men samtidig benytter seg av unntaksbestemmelsen? Det er store likhetstrekk mellom saken om lokalisering av domstoler og hva politiet gjør. Konkurransegrunnlaget fra politiet omfattet et detaljert rom- og funksjonsprogram, over 170 sider med konseptbeskrivelse og over 200 sider med kravspesifikasjoner. De fleste leverandører vil vel være av den oppfatning at en slik bestilling vil ha avgjørende innflytelse på planleggingen av et prosjekt, uavhengig av om leverandøren står fritt til å velge entreprenør, og selv må ta risikoen for økonomien i byggeprosjektet.

Og da er vi inne på et annet viktig aspekt med politiets prosesser. Er det riktig at leverandørene skal ta en betydelig risiko for å dekke statens behov? Er det riktig at leverandørene, i konkurranse etter konkurranse, legger pengene sine i prosjektering av løsningsforslag etter politiets flere hundre siders bestilling, omprosjekterer etter endringer i bestillingen underveis i konkurransen, tar all risiko for økonomien i prosjektet, for så å stå tomhendt igjen etter at politiet utsetter eller avlyser. Er det riktig å behandle leverandørmarkedet slik? Vi ser av ulike medieoppslag at politiet, i flere av sakene, viser til overraskende høye priser i tilbudene. Men hvorfor blir man tatt på senga i konkurranse etter konkurranse? Er det leverandørene som regner feil? Eller kan det være at politihus naturlig nok er dyrere å bygge enn andre kontorbygg? Ekstra ergerlig synes vi det er at konkurransen i Elverum avlyses med for høye tilbudspriser som begrunnelse, samtidig som vi leser i Adresseavisen at politiet inngår leieavtale for ny politistasjon på Heimdal i Trøndelag politidistrikt, med tilsvarende kvadratmeterpriser.

Avslutningsvis synes vi det er viktig å gjengi formålsparagrafen i Anskaffelsesloven:

Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Vel, vårt inntrykk er at vi ikke er den eneste leverandører i landet som opplever politiets praksis som lite tillitsvekkende.