Kampen om inframilliardene

Infrastrukturbudsjettene for årene fremover er i ferd med å skrumpes noe ned, men de ulike etatene ønsker likevel mange milliarder til sine prosjekter og oppgaver de kommende årene, og det brygger opp til en hard kamp om midlene mellom Bane NOR, Statens vegvesen og Nye Veier.

Tidligere i høst varslet samferdselsminister Knut Arild Hareide at han ikke kan forholde seg til NTP slik den ligger der i dag, og at ikke alt som ligger i dagens ambisiøse transportplan, vil være mulig å gjennomføre som ønsket.

Nå har de statlige byggherrene levert inn sine planer for kommende NTP, hva de vil prioritere i denne perioden, og ikke minst hva dette vil innebære av kostnader. Disse planene viser at det fortsatt legges opp til at det skal bygges veldig mye i årene fremover. Statens vegvesen vil igangsette 46 store veiprosjekter og strekningsutbedringer i de første seks årene av NTP-perioden 2022 til 2033. Nye Veier spilte inn 20 veistrekninger de vil prioritere for perioden 2022 til 2033. Bane NOR på sin side peker på at kalkylene for en full InterCity-utbygging ligger på 148 milliarder kroner med full utbygging av ytre del av InterCity-trianglet. De ønsker nå en optimalisert InterCity-utbygging, som vurderes å koste 76 milliarder kroner. Dette betyr en InterCity-barbering på 73 milliarder kroner. Bane NOR har de senere årene gått på flere kostnadssmeller i sine pågående og planlagte prosjekter, og det er nå tydelig at man må prioritere hardere og flere prosjekter settes på vent.

Nylig ble som kjent også regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 lagt frem. Her fikk Statens vegvesen totalt redusert sitt investeringsbudsjett (inkludert en reduksjon av bompengeinntekter med én milliard) med tre milliarder kroner fra inneværende år. Nye Veier ligger an til å få 3,2 prosent mer enn i år. Samtidig skal Bane NOR få flere milliarder ekstra. Jernbanebudsjettet øker totalt fra 26,8 til 32,1 milliarder kroner.

Vi har de senere årene hatt en eventyrlig vekst innen våre samferdselsinvesteringer i Norge. Budsjettene har svulmet opp, og en rekke prosjekter er realisert og planlagt. Men i årene fremover vil ikke økningen bli slik vi har sett, og satsingen tas noe ned – i takt med at de samlede offentlige budsjettene vil bli noe trangere. Oljeinntektene kommer ikke inn på samme nivå som tidligere, og vi må se på våre totale offentlige utgifter. Dette vil også ramme infrastrukturbudsjettene, noe som betyr at vi må jobbe smartere og se til at vi får mer vei og bane ut fra hver krone. Dette er også noe de offentlige byggherrene har brukt mye tid på. De har jobbet for å kna hvert enkelt prosjekt for å kunne spare inn mange milliarder. Dette er en oppgave Hareide har pushet på, og etatene har kommet med flere gode innspill.

Summene for en rekke prosjekter er likevel høye, og politikerne vil fremover bli nødt til å prioritere hardere enn tidligere. Dette vil byggherrene opplagt i større grad enn tidligere merke på kroppen, noe som også vil gjøre at kampen om budsjettkronene vi hardne til. Med færre kroner i potten, vil færre prosjekter bli realisert, og de offentlige byggherrene må derfor i enda større grad kjempe for å få gjennom sine prosjekter, ofte på bekostning av andre utbygginger. Det er også helt tydelig at det vil bli en kamp om midlene og hvilke prosjekter som skal realiseres av veibyggerne Nye Veier og Statens vegvesen. Disse to byggherrene kjemper om den samme totalpotten, og det kan være slik at noen prosjekter vil flyttes mellom etatene. De må til enhver tid vise hvilke planer de har og hvordan de kan tenke seg å realisere de ulike utbyggingene på en best mulig måte. Dette er også noe regjeringen har ønsket, og de vil nå hente effektene ut av «kampen» mellom de to utbyggerne. For de som følger denne utviklingen tett skal det bli spennende å se hvordan dette vil vise seg i praksis i månedene og årene fremover. Vil denne kampen om prosjektene gi mer vei for pengene, eller burde man organisert utbyggingene annerledes for å oppnå best mulig resultater. Det er liten tvil om at de to utbyggerne nå er i ferd med å pushe hverandre fremover, og det kan være at konkurransen vil gi mer for pengene – men det kan også være at hvordan dette nå organiseres og løses kan være med på å sette fokus på feil sted, og at ressursene kunne blitt brukt mer effektivt på en annen måte.