Foto: Frank May / NTB scanpix

Flere jobber på hjemmekontor igjen

Én av tre arbeidstakere oppgir nå at de hovedsakelig har hjemmekontor. Det er færre enn i mars og april, men flere enn i august.

Det viser undersøkelsen Norsk koronamonitor fra Opinion. Til sammen har 21.000 nordmenn fått spørsmålet.

– Vi går inn i høsten med økt smittetrykk og som et rødt koronaland. Det betyr at hjemmekontor igjen er i ferd med å bli det normale for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I mars og april, da de strengeste koronatiltakene var i kraft, oppga nærmere seks av ti at de hovedsakelig hadde hjemmekontor. Siden da har bruken av hjemmekontor falt, men øker nå igjen i september.

Arbeidstilsynet frykter for skillet mellom jobb og privatliv

Arbeidstilsynet har mottatt en ny rapport om fremtidens arbeidsliv, som er bestilt av alle de nordiske arbeidstilsynene. Der advares det om utfordringer rundt bruk av hjemmekontor.

– Utfordringene dreier seg om teknostress, psykososial belastning og flere livsstilssykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser. Mer skjermtid, stillesittende arbeid samt en arbeidshverdag som strekker seg fra kontorbordet til nattbordet øker faremomentene, sier overlege Yogindra Samant ved Arbeidstilsynet.

Selv om hjemmekontor kan bidra til mer uklare grenser mellom jobb og privatliv, kan det også gi mer fleksibilitet, understreker han.

Arbeidstilsynet har satt i gang et arbeid med å se på konsekvenser, fordeler og ulemper med langvarig hjemmearbeid. I tillegg vurderer de om regelverket må endres for at det skal være mer i tråd med dagens situasjon.

Uenighet om digitale møter

I Koronamonitor-undersøkelsen oppgir 77 prosent av dem som er i arbeid, at de har deltatt på digitale møter under koronaperioden. Her er det store forskjeller i oppfatningen av hvor effektive møtene er. 37 prosent mener digitale møter er mer effektive enn fysiske møter, 33 prosent mener de er mindre effektive, og 24 prosent mener de er like effektive.

De under 30 år oppgir i størst grad at de digitale møtene er mindre effektive, mens de i 40-årene og folk i Nord-Norge oppgir at møtene er mer effektive.