Den beste veibyggeren

Statens vegvesen kunne i 2014 ferie sitt 150-årsjubileum. Da var ikke engang Nye Veier etablert. Men de to veibyggerne har de senere årene på mange måter endret hvordan veiprosjektene blir bestilt og utført – og dette har gitt anleggsbransjen en helt ny dimensjon. Det hjelper nok også på utviklingen at dette ikke foregår helt uten litt kniving om å vinne frem i innovasjonskampen.

Med Ketil Solvik-Olsen ved roret i Samferdselsdepartementet ble Nye Veier skapt. Man ønsket en ny veibygger ved siden av Statens vegvesen til å utvikle og bygge ut landets nye veier. Ambisjonsnivået til departementet var stort – det skulle bygges billigere, raskere og man skulle åpne opp for at det statlige aksjeselskapet selv i større grad skulle få bestemme når og hvor det skulle bygges – noe som da ville gi utbyggeren andre rammevilkår enn Statens vegvesen har hatt og fortsatt i stor grad har. Ikke minst gjelder dette de økonomiske mulighetene og begrensningene.

Etter snart fem begynner Nye Veier å finne sin plass, og er kommet for å bli. Det begynner å bli lenge siden noen av politikerne snakket spesielt høyt om at man går inn for å legge ned Nye Veier, slik vi så for noen år siden fra rødgrønn-side. Det er selvsagt ikke umulig at så vil skje på ny, men dette vil i så fall bli en omfattende prosess som vil endre hele veiutbyggingen i landet på ny. Det sitter nok veldig langt inne – og vil ikke bli noen stor valgkampsak. Som kjent har vi i tillegg nå fått landets fylkeskommuner inn som nye byggherrer. Det skal dermed bli spennende å se hvordan deres portefølje og måter å gjennomføre prosjekter på vil utvikle seg videre.

Det har skjedd veldig mye i denne sektoren på relativt kort tid. Type kontrakter og gjennomføringsmodeller og samspillet med resten av verdikjeden har endret seg. Det har gitt nye måter å arbeide på, og ikke minst samspillet med rådgiverne og entreprenørene er nå helt annerledes enn for noen år siden. Det gir selvsagt noen utfordringer for aktørene også – men gir mye tilbake både til bransjen selv, men ikke minst samfunnet rundt oss. Mange nye prosjekter blir ferdig på langt kortere tid, og forhåpentligvis billigere, enn før.

Det at vi nå har to veiutbyggere har utvilsomt medført at vi har fått et nytt holdningssett rundt hvordan veiutbyggingen skjer. De to aktørene pusher hverandre fremover, på hver sin måte. Konkurranse skaper innovasjon og er med på å bidra til at man hele tiden er frempå og vil utvikle seg videre. Dette omfatter både konkurranseformer, miljøvalg, teknologisk utvikling – og da i hovedsak hvordan man kan bygge mest mulig effektivt. Det at Nye Veier kom inn med friskt mot, nye folk og en friere utbyggingsrolle har også vært med å pushe Statens vegvesen til å videreutvikle seg og jobbe frem nye måter å gjennomføre sine prosjekter - og har nå en helt annet organisasjon og måte å tenke på. Dette vil vi også se mer av fremover. De to veibyggerne samarbeider innen visse felter, men vi ser at de også i stor grad konkurrerer om å gjøre den beste jobben, komme opp med de beste løsningene og så videre.

Vi har i løpet av de senere månedene sett flere momenter som viser at det helt klart også er et konkurranseinstinkt som sitter i organisasjonene – noe som har kommet til overflaten gjennom media ved flere anledninger. Det kan på mange måter sies at man nå kjemper om å være, og vise seg frem, som er den beste veibyggeren. Denne typen «konkurranse» om å ta veitronen er jo glimrende, og kan ikke bidra til annet enn å dra hele veibransjen videre opp og frem. Vi håper derfor vi får flere innlegg og verbale utspill som er med på å bygge oppunder denne fighten. Det vil kunne gi oss alle et bedre anleggsmarked og landets innbyggere bedre veier.