Viktig å bruke krisepakke-pengene riktig

Tirsdag ble den foreløpig siste krisepakken vedtatt i Stortinget - og det er flere punkter her som vil både påvirke og komme byggenæringen til gode. Blant annet er det verdt å merke seg innretningen om at norske aktører skal ha en reell mulighet til å vinne frem i de offentlige konkurransene.

I koronakrisen som vi må står midt oppe i understrekes ofte viktigheten av å holde hjulene i byggenæringen i gang, både for å opprettholde sysselsettingen men også for å opprettholde den totale verdiskapningen i og rundt byggenæringen - som er avgjørende for å holde hele Norge i gang gjennom denne tøffe perioden for det norske samfunnet. På kort sikt betyr dette at alle må jobbe hardt for å finne løsninger for å holde pågående prosjekter i gang, samtidig som man fortsetter planleggingen gjennom ulike deler av verdikjeden for å legge til rette for nye prosjekter som skal komme. For det er selvsagt avgjørende at planleggingen av kommende utbygginger, innen både bygg og anlegg, fortsetter med full styrke. Om man ikke klarer å holde dette trykket oppe, forlenges konsekvensene av krisen langt frem i tid, og vil kunne gi store problemer litt lenger frem i løypa - i tiden etter at de strengeste restriksjonene er avsluttet.

Det offentlige er her selvsagt en helt avgjørende part. Det handles hvert år inn varer og tjenester for enorme beløp av staten, fylkene og kommunene. Ikke minst er flere av de store statlige utbyggerne viktige for den norske byggenæringen, og da er både Statsbygg og de store offentlige infrastrukturutbyggerne, med Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier, helt sentrale. Disse etatene gjennomfører hvert eneste år utbyggingsprosjekter for mange milliarder kroner. Tendensen de senere årene, da spesielt innen anleggssektoren, har vært at kontraktene stadig har blitt større og mer kompliserte, noe som også har vært med å bidra til en større internasjonal konkurranse. Dette er en konkurranse hvor de lokale aktørene har hevdet seg godt, men vi ser at innen flere av de store jobbene blir også den internasjonale konkurransen stadig større og tøffere. Og vi ser at jo større kontaktene blir, dess større internasjonal konkurranse får vi. Dette er ikke til å unngå, og er noe man har forventet.

I det nye krisepakke-vedtaket fra Stortinget legges det nå sterke føringer inn mot at lokale entreprenører skal klare å hevde seg i denne konkurransen. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum sier til Byggeindustrien at pakken vil være gunstig for å sikre konkurransekraften til den norske delen av anleggsbransjen, og at det er lagt tydelige føringer fra Stortinget til regjeringen om at offentlige anbud innenfor vei og jernbane nå skal utformes på en måte som gjør at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene. Rent konkret vil dette kunne få innvirkning på vurderingen av kontraktsstørrelsene. I tillegg dras det frem at det skal stilles krav til kunnskap om norske forhold som klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen og selvsagt at man har norske lønns- og arbeidsvilkår. Noen av dette kan synes som selvsagt, men om dette nå følges opp, som det må gjøres om Stortingets vilje skal etterleves, vil det kunne få konsekvenser. Ikke over natta, men litt frem i tid. Vi ser også signaler fra enkelte byggherrer om at størrelsen vurderes å bli tatt noe ned i forhold til det vi har sett de siste årene. Som kjent har jo kontraktsstørrelsen på få år steget enormt innen visse prosjekttyper. Før hørte milliardprosjektene til sjeldenhetene. De kommer med langt tettere mellomrom i dag, og får vi mange gjentakende prosjekter på flere milliarder kroner, er muligheten for lokale aktører å vinne frem ikke så stor som den burde være. Derfor er det viktig at man både ser på størrelsen, når kontraktene kommer og ikke minst hvilken innretning det er i selve konkurransen og hvor sterk entreprenør- og rådgiverinvolvering man ønsker.

I vedtaket fra Stortinget heter det også at de nye kravene ikke skal medføre økte kostnader ved prosjektene. Noen vil kanskje mene at det ikke blir like lett å få til, men det burde egentlig ikke være noen motsetninger her. Med godt tilrettelagte prosjekter tilpasset markedet, vil konkurransen bli bedre – ikke dårligere. Og det er selvsagt ikke slik at man skal nekte utenlandske aktører å bli med i konkurransen, men man må sikre at konkurransen skjer under like forutsetninger og at man kan stille med de samme redskapene.

Alle er tjent med at utbyggingene treffer markedet slik at man får god konkurranse, mulighet til å utvikle lokal kompetanse og sikre en lokal verdiskapning. Man må se lenger enn kun den ene konkurransen, og mer på hvordan disse milliardutbyggingen skal være med på å utvikle hele landet. Og dette handler selvsagt ikke om et krisetiltak på kort sikt. Her snakker vi mer langsiktig. Dette er momenter som vil være avgjørende for hvordan vi skal bygge det norske samfunnet videre.