Hvilke langsiktige effekter kan vi forvente av koronakrisen?

Hele verden står midt oppe i koronakrisen med begge beina. Da er det ikke lett å se på hvilke langsiktige virkninger følgene av denne krisen kan medføre når tingene roer seg, men alt blir nok ikke helt som før.

Koronasituasjonen er nå kaotisk, uoversiktlig og skremmende. Viruset representerer en helserisiko for en rekke mennesker rundt om i verden, og i tillegg medfører de omfattende tiltakene som er satt inn for å bekjempe viruset en betydelig kostnad for verdenssamfunnet. En rekke virksomheter vil bukke under, mange vi miste jobbene sine, store verdier fordufter – og en rekke samfunnsinstitusjoner er satt på vent og hele situasjonen rammer mange av oss på en rekke ulike måter. På sett og vis er hele verden i ferd med å bli stengt for å stoppe spredningen. Det har selvsagt en enorm kostnad, i en skala som verdenssamfunnet aldri tidligere har sett. Vi kjenner heller ennå ikke det totale omfanget av hverken sykdomviruset i seg selv, eller følgene av bekjempelsen av viruset. Dette kommer selvsagt helt an på hvor lenge viruset vil herje med oss. Pågår dette lenge vil skadene være enorme, og det kan gå meget lang tid før verden kan komme tilbake til det vi kan beskrive som en normalsituasjon igjen.

Men det vil på et tidspunkt gå over. Antall sykdomstilfeller vil komme ned på et håndterbart nivå slik at det til slutt forsvinner av seg selv, eller i hvert kan kontrolleres – eller så er det selvsagt å håpe at en vaksine kan utvikles og tas i bruk innen rimelig tid. Det ville satt en effektiv stopp for spredningen, men det vil ta tid. Vi må derfor forberede oss på å gjøre tingene litt annerledes en god stund fremover.

Etter hvert vil myndighetene åpne samfunnet gradvis opp igjen, også her i Norge. Tiden etter påske bli selvsagt spennende og viktig, og vil gi en god pekepinn på hvor lenge vi må planlegge for en unntakssituasjon.

Men når vi da er tilbake til normalen igjen, vil mye forhåpentligvis gå tilbake til de vante rutiner. Vi kan slutte å gjemme oss for hverandre, vi kan ta toget på jobb, møte kolleger ansikt til ansikt, det blir tatt opp møter og konferansen igjen (onsdag og torsdag denne uken skulle vi egentlig for eksempel arrangert Byggedagene 2020), idretten kan starte opp igjen, vi kan begynne å reise rundt om i verden igjen – og ikke minst kan vi endelig dra på hytta igjen.

Men blir egentlig tingene helt som før? Koronakrisen som vi nå opplever vil nok også endre enkelte ting i vårt samfunn for alltid. Frykten vil for eksempel ligge lenger fremme hos oss for at denne typen pandemier kan komme tilbake. Samtidig er tiden vi nå er midt inne i endre enkelte av våre måter å arbeide og leve på. Vi mennesker tilpasser oss overraskende lett nye situasjoner og vi ser nye muligheter. Teknologiske hjelpemidler som nå benyttes på hjemmekontoret vil sannsynligvis bre om seg også etter denne ekstreme situasjonen. Det betyr flere digitale møteplasser og færre fysiske møter – i hvert fall de som går over lange avstander. Dette kan dermed påvirke hvor mye vi reiser i jobbsammenheng. Det kan også gjøre noe med bruken av hjemmekontor. Samtidig vil det kunne endre måten andre deler av arbeidslivet og vår hverdag organiseres.

Det kan også være at vi vil se noen mer utfordrende egenskaper ved internasjonal handel. Kanskje mange nasjoner nå vil legge langt mer vekt på å være selvforsynte. Det kan være at produksjonen av ulike produkter hentes hjem, matproduksjonen blir mer lokal og nasjonal - det sammen med produksjonen av en rekke ulike varer og tjenester. I en tid der det har vært mer uro på verdensarenaen er det viktig å stå sammen også over landegrensene, men dagens situasjon kan endre på en slik internasjonal samhandlingsutvikling. For eksempel er det enkelte som nå er urolige for om vi har nok korn til høsten om krisen skulle vedvare her hjemme. Det er dermed temmelig sikkert at Senterpartiet vil få mye støtte for å at vi må utvikle en mer omfattende og selvforsynt matproduksjon her hjemme. For byggenæringen kan dette i praksis for eksempel bety at langt færre kornåkrer vil bli lagt tilgjengelig for utbygging i årene fremover. Det skal bygges ut på mindre areal, noe som betyr å bygge mer i høyden. En slik utvikling ville nok komme uansett – men dette er nok et bilde som vil forsterkes.

Det vil også i etterkant av denne krisen vokse frem nye bransjer og selskaper som jobber på en annen måte og med andre produkter, som kanskje ikke ble ansett som viktige tidligere, men som nå kan blomstre. Tradisjonelt er det også slik at i etterkant av store kriser så vil økonomien vokse kraftig. Forhåpentligvis blir det slik nå også. Det vil innebærer en boost i økonomien, vi vil reise mer, handle mer, være mer ute – og dette vil også innebære økt etterspørsel etter byggenæringens tjenester.

Men først må vi bekjempe viruset, samtidig som vi sørge for at flest mulig virksomheter og arbeidsplasser får leve videre. Det blir slett ikke enkelt, men vi har selvsagt ikke noe valg.