Bygg.no

Meny
Hva leter du etter?
Tips oss
Les Byggeindustrien digitalt
  • Bygg
  • Anlegg
  • Eiendom
  • Arkitekter
  • Rådgivere
  • Byggevarer
  • Øvrige Øvrige
    • Anleggsmaskiner
    • Betong
    • Bil
    • Bolig
    • Bygg Reis Deg
    • Byggedagene
    • Byggejus
    • Energi
    • HMS
    • Personalnytt
    • Produkter
    • Tre
    • Stål
    • Forbruker
    • Byggeprosjekter
  • A til Å
  • Byggedagene
  • Bygg Reis Deg
  • Hage
  • Byggenæringens kalenderByggenæringens kalender
  • Meld deg på vårt nyhetsbrev
  • Nyheter på din side
  • Tips til redaksjonen
  • Kontakt oss

Besøksadresse
Stensberggaten 27
0170 Oslo

Postadresse
Postboks 6831, St. Olavs plass
0130 Oslo

Telefon
+47 23 70 95 00

Les Byggeindustrien digitalt
  • Anleggsmaskiner
  • Betong
  • Bil
  • Bolig
  • Bygg Reis Deg
  • Byggedagene
  • Byggejus
  • Energi
  • HMS
  • Personalnytt
  • Produkter
  • Tre
  • Stål
  • Forbruker
  • Byggeprosjekter
Les siste digitalutgave Les Byggeindustrien digitalt
Mest lest Ledigestillinger Bygge-prosjekter

Koronaviruset: Hva er force majeure, og hva er ikke force majeure?

Wenche Maartmann-Moe (t.v.) og Ea Herstad Øverås.

Publisert: 18.03.2020 07:30.

Den siste tiden er det skrevet en rekke artikler om konsekvensene av Koronaviruset (Covid-19) for bygge- og anleggsbransjen. Det har særlig vært fokus på partenes rettigheter og plikter ved force majeure.

  • Skanska og Base fortsetter sammen i Stavanger

  • Her leveres koronatest som underentreprise

  • Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning

  • Regjeringen vil la USA sette opp infrastruktur på norske militærbaser

Nettleder

Klimasatsingen skyter fart i anleggssektoren

Les også:

  • Vil bli et koronavalg
  • Fortsatt stor diskusjon rundt det som vil bli Norges største byggeprosjekt
  • Nye verktøy i kampen mot arbeidslivskriminaliteten
  • Lytt til næringen i utdanningsreformen
  • Denne helgen blir viktig for norsk næringsliv
Flere ledere

Siste gjestekommentarer

Trond Ramsøskar

«Kortreiste kontorarbeidsplasser må inn i boligutviklingen»
Les mer

Les også:

  • Ikke hopp bukk over konkurranseloven!
    Lars Sørgard
  • Hvordan sikre mer effektiv jernbaneutbygging?
    Petter Eiken og Anne Marstein
  • Innlegg: Bevistilgang i entreprisesaker
    Harald Holmstad og Martin Aspaas
  • Vi sparer penger og miljø ved å ta vare på det vi har
    Bjørn Laksforsmo
  • En ny standard for fremtidens sykehjem?
    Trond Ramsøskar
Flere gjestekommentarer

Siste nyheter

  • Skanska og Base fortsetter sammen i Stavanger
  • Her leveres koronatest som underentreprise
  • Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning
  • Regjeringen vil la USA sette opp infrastruktur på norske militærbaser
  • Rambøll bistår Ålesund med plan for rensing av havnebassenget
  • Bedrift omsatte for over 100 millioner i 2019 – nå er de slått konkurs
  • Betalingsfristen for skatter og avgifter utsettes
  • Tryg har betalt ut 120 millioner etter Gjerdrum-skredet
  • Treindustrien melder om økning i salget av trebaserte byggevarer
  • Byggevareindustrien rapporterer om godt salg i mars
Gå til arkiv

Byggeprosjekter

Millskvartalet

Flere prosjekter

  • Waldemars Tårn
  • Trævarefabrikken
  • Sandsliåsen
  • Billingstad Panorama
  • Øvre Utstillingsplass Ålesund
  • Årneskvartalet
  • ZEB-laboratoriet
  • Hovedbygget ved Norges Handelshøyskole
  • ASKO Oslofjord
  • Rud svømmehall
  • Kyllingfabrikk Norsk Kylling
  • Fantoftparken
  • Risvollan helse- og velferdssenter
  • Fløyveien 14
Flere prosjekter

Siste kontrakter

Skanska og Base fortsetter sammen i Stavanger

Flere kontrakter

  • Rambøll bistår Ålesund med plan for rensing av havnebassenget
  • AF Gruppen bygger Vikingtidsmuseet
  • Seltor bygger for Entra i Oslo
  • Tverås signerte Hjelset-kontrakt
  • Skanska signerte Trondheim kommunes største kontrakt noensinne
  • NCC signerte kontrakt for Granåsen Idrettspark
Flere kontrakter

Bildekaruseller

  • Heftig limtremontasje på Romsdalsgondolen

  • Her bygges rekordtunnelen som skal knytte Skandinavia til Kontinental-Europa

  • Bygging av nye Granåsen i full gang

Vis flere bildekaruseller

Byggenæringens kalender

Dato Aktivitet
31.08 Byggedagene 2021
08.09 Vi Bygger Bergen 2022
Vis flere arrangementer

Siste fra Bygg-TV

  • Markerte anleggsstart for ny vannforsyning Oslo

  • Skanska med 110-års medlemskap i NHO

  • Erna Solberg kjører elektrisk tippbil

Vis flere videoer

Tips oss

facebook twitter linkedin mail print

email authorWenche Maartmann-Moe og Ea Herstad Øverås

Innlegg av:

 

Partner/advokat Wenche Maartmann-Moe
Advokat Ea Herstad Øverås
Arntzen de Besche Advokatfirma AS

Dersom det foreligger en force majeure-hendelse som hindrer en av partenes fremdrift, vil parten kunne kreve fristforlengelse, men ikke vederlagsjustering som følge av forsinkelsen. Det er imidlertid ikke slik at viruspandemien automatisk gir entreprenøren krav på fristforlengelse, og det er heller ikke slik at pandemien gir byggherren frihet til å pålegge entreprenøren nye oppgaver uten kompensasjon. Vi tar for oss hvilke situasjoner som er omfattet av force majeure-regelen, og hvilke som faller utenfor.

Force majeure kort forklart
Enkelt sagt er force majeure uforutsette begivenheter utenfor en parts kontroll som innebærer at det blir umulig eller urimelig byrdefullt for en part å oppfylle kontrakten. Viruspandemien må i utgangspunktet anses som en uforutsett begivenhet, og mange av aktørene i bygge- og anleggsbransjen lurer derfor på om ulike konsekvenser av pandemien også regnes som force majeure.

Både NS 8405, NS 8406 og NS 8407 har bestemmelser om force majeure. Det er fem vilkår som må være oppfylt for at en part har krav på fristforlengelse etter disse reglene:

1. At fremdriften hindres,
2. At hindringen skyldes forhold utenfor partenes kontroll,
3. At hindringen ikke burde vært tatt i betraktning ved inngåelsen av kontrakten,
4. At følgene av hindringen ikke med rimelighet kan unngås eller overvinnes, og
5. At parten har varslet krav om fristforlengelse innenfor kontraktens varslingsfrister

Force majeure gir ikke partene krav på vederlagsjustering. Det betyr at hver av partene selv må bære kostnader og tap de påføres som følge av at fremdriften hindres. For entreprenøren vil slike kostnader typisk oppstå som følge av ventetid og forlenget byggetid. Også byggherren vil kunne påføres tap hvis prosjektet forsinkes, for eksempel tapte leieinntekter eller utsatte salgsinntekter.

Hvilke situasjoner omfattes av force majeure-bestemmelsene?
Ettersom force majeure ikke gir entreprenøren krav på vederlagsjustering, er det viktig å være klar over hvilke tilfeller som omfattes av force majeure-bestemmelsene og hvilke tilfeller som faller utenfor. Hvis det ikke foreligger force majeure, vil entreprenørens muligheter til å kreve fristforlengelse og vederlagsjustering avhenge av den vanlige risikofordelingen mellom partene.

Nedenfor går vi igjennom flere praktiske scenarier som enten allerede har oppstått, eller som vi antar vil oppstå i flere byggeprosjekter fremover, og vurderer om disse utgjør force majeure eller ikke.

1. Personalmangel som følge av sykdom, karantene og stengte skoler/barnehager
Mangel på arbeidskraft vil vanligvis ikke utgjøre force majeure. Dette skyldes at alle bedrifter må ta høyde for at ansatte kan bli syke, og det må forventes at parten i en slik situasjon omdisponerer egne ressurser eller om mulig leier inn nødvendig kapasitet fra andre. Hvis noen få ansatte blir syke, vil dette normalt ikke være en force majeure-hendelse.

Dersom en part opplever at mange ansatte blir syke, settes i karantene, eller er tvunget til å holde seg hjemme som følge av stengte skoler og barnehager, vil situasjonen kunne være annerledes. Det samme gjelder dersom avgjørende nøkkelpersonell ikke kan møte opp på byggeplassen. Vurderingen av om parten har krav på fristforlengelse må avgjøres konkret. Det sentrale er om parten gjennom rimelige tiltak kan få tak i ekstra ressurser internt eller ved å hente inn eksterne ressurser.

2. Restriksjoner og tiltak pålagt av myndighetene
Hvis myndighetene gir pålegg om stans eller annen begrensning av aktiviteten på byggeplassen, vil dette som utgangspunkt være en force majeure-situasjon. Både entreprenøren og byggherren vil kunne ha krav på fristforlengelse som følge av et slikt pålegg.

NS-kontraktene har bestemmelser som gir entreprenøren rett til å kreve vederlagsjustering hvis myndighetspålegg gjør at avtalte krav til kontraktsgjenstanden eller prosessen endres. Det er uenighet om myndighetspålegg som følge av Korona-situasjonen bare reguleres av force majeure-bestemmelsene, eller om det også kan kreves vederlagsjustering. Vi mener at vurderingen vil kunne slå noe ulikt ut avhengig av om det er snakk om pålegg om stans/begrensninger av aktivitet eller smitteverntiltak som påfører entreprenøren merarbeid.

3. Byggherren stenger byggeplassen eller pålegger andre restriksjoner
Dersom byggherren velger å stanse eller begrense aktiviteten på byggeplassen uten at det foreligger pålegg fra myndighetene, vil det som utgangspunkt ikke foreligge force majeure. Som den klare hovedregel vil byggherren bære risikoen for konsekvensene av et slikt pålegg, og entreprenøren vil ha rett til å kreve både vederlagsjustering og fristforlengelse.

Dette gjelder også eventuelle andre smitteverntiltak byggherren velger å pålegge entreprenøren, uten at dette har bakgrunn i et offentlig pålegg. Slike pålegg kan for eksempel gjelde tilpasninger av riggen, ekstra renhold mv.

4. Entreprenøren innfører egne smitteverntiltak
Dersom entreprenøren velger å innføre egne smittevernstiltak, uten at dette er pålagt av myndighetene eller byggherren, vil den klare hovedregelen være at entreprenøren selv må bære kostnadene ved dette. Hvis tiltakene utføres i byggherrens interesse, for å opprettholde produksjonen på anlegget, bør entreprenøren om mulig forsøke å inngå avtale med byggherren om dekning av kostnader før tiltakene gjennomføres.

5. Likviditetsproblemer hos byggherren på grunn av sviktende salg/inntjening
Force majeure-reglene gir ikke byggherren rett til utsettelse av avtalte betalingsfrister. Dette gjelder selv om Korona-situasjonen påfører byggherren likviditetsmessige problemer. Forsinket betaling utgjør et betalingsmislighold som blant annet kan gi grunnlag for krav om forsinkelsesrenter.

Dersom betalingsmisligholdet er vesentlig, eller det er klart at vesentlig betalingsmislighold vil inntre, har entreprenøren rett til å varsle stans av arbeidet. Spørsmålet om det foreligger et vesentlig betalingsmislighold må avgjøres konkret, og avhenger blant annet av beløpets størrelse og lengden på forsinkelsen.

En konkret vurdering
Den neste tiden vil det oppstå mange situasjoner som kan gi partene krav på fristforlengelse og vederlagsjustering. Noen forhold vil omfattes av kontraktens bestemmelser om force majeure, mens andre vil følge kontraktens vanlige risikofordeling. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

For partene er det aller viktigste nå å sørge for at alle forhold varsles og følges opp i tråd med kontraktens regler, for å unngå at krav og posisjoner tapes. Det er også viktig at partene forsøker å etablere og opprettholde en god dialog om utfordringene de møter på fremover. Det bør være et mål å søke å løse utfordringer og problemer som oppstår underveis, fremfor å utsette diskusjonene til sluttoppgjøret.

Nøkkelord:

Koronaviruset, Jus, Byggejus
 

Her leveres koronatest som underentreprise

 

Bedrift omsatte for over 100 millioner i 2019
– nå er de slått konkurs

 

Frp vil endre regelverket for moms på omtvistede krav

 

Heftig limtremontasje på Romsdalsgondolen

Annonsørinnhold
 

Enighet om GTIN som produkt-identifikasjon i byggenæringen


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Byggeindustrien

Bygg.no
  • Besøksadresse

    Stensberggaten 27,
    0170 Oslo

    Postadresse

    Postboks 6831, St. Olavs plass
    0130 Oslo

    Telefon

    +47 23 70 95 00.
  • Sjefredaktør

    Arve Brekkhus
  • Nyhetsredaktør

    Frode Aga
  • Redaksjonssjef nett

    Christian Aarhus
  • Salgssjef

    Kirsten B. Thorkildsen
  • Annonsesalg nett

    Geir Larsen

Tips til redaksjonenredaksjonen@bygg.no

Byggeindustrien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk

Om informasjonskapsler (cookies)

Vilkår for bruk av videoinnhold

Fagpressen