I hovedsak er det et mer samstemt og tettere samarbeid mellom organisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i Norge enn på veldig lenge, også mellom organisasjonene som representerer ulike sektorer og sider i byggenæringen. Over tid er det bygd opp en gjensidig tillit mellom partene, et samarbeid som, sammen med myndighetene, har en stor del av æren for velferdssamfunnet vi sammen har klart å bygge opp og holde ved like her i Norge. Under tariffoppgjørene slipes derimot knivene, og det blir som regel harde forhandlinger, og man må som oftest sitte langt ut i nattetimene og godt over fristene før spillet kan avsluttes. Slik kommer det til å bli i år også.

Partene på begge sider av bordet er allerede begynt å komme med utsagn som en del av dette spillet som snart sparkes i gang, og som påvirker så mange av arbeidsgiverne og arbeidstakerne rundt om i hele landet. Posisjoneringen som vi allerede er i ferd med å se tyder på at årets oppgjør kan bli spennende. I 2020 er det klart for nok et hovedoppgjør. Det betyr at en rekke saker kan komme på bordet, langt mer enn bare lønnsnivået skal diskuteres. Det betyr at forhandlingene vil bli kompliserte, langvarige, innholdsrike og fulle av hindre som må forseres. Dette kan omfatte en rekke forhold som for eksempel pensjon, reisetid, kost og losji, bruk av innleie og så videre, selvsagt ved siden av selve lønnsjusteringen.

Nettopp hvor mange kroner arbeidstakerne skal få ved årets oppgjør kan det bli ekstra hard kamp om. Gjennom flere år har man klart å komme til enighet på et noenlunde moderat nivå, selv om enkelte nok mente det ble rimelig høyt i fjor. Arbeidstakersiden vil nå kreve en reell vekst i kjøpekraften, og mange spår man vil havne midt på tretallet et sted denne gangen også.

Men veien dit er lang. Årets oppgjør skal gjøres forbundsvist i privat sektor, noe som betyr at det er mulighet for å forhandle om bestemmelser i de enkelte tariffavtalene. I praksis har man ikke hatt et slikt oppgjør siden 2016. Mange er dermed spente på gangen i årets oppgjør, hvilke saker som vil bli løftet frem, og hvor langt unna partene vil stå hverandre underveis, og hvilke prosesser som må komme på plass under meklingen som vil komme. De fleste tariffavtaler som Byggenæringens Landsforening er part i, har utløpsdato 31. mars. Gangen i forhandlingene vil for frontfagene hovedsakelig bli slik man har tiden frem til denne datoen, før meklingen i gang, og denne vil pågå en gitt periode, der man enten blir enige eller det blir brudd, og det blir streik. Forhåpentligvis klarer man å unngå at landets byggeplasser må stenges på grunn av en streik, noe de aller fleste taper på. Men det er allerede påpekt at streikefaren i år er reell. Så får vi se hvor flinke og interesserte partene er til å forsere de ulike hindrene underveis og komme til enighet før man må ta i bruk streikevåpenet.