Mikkel Toft Gimse (t.v.) og Anders Myhre.

Innlegg: Arbeidslivskriminalitet

Regjeringen har de siste årene sørget for økt innsats mot arbeidslivskriminalitet, blant annet mot ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft. En særlig utfordring er personer fra land utenfor EØS som utgir seg for å være EØS-borgere for på den måten å få arbeidstillatelse.

Innlegg av:

Partner Harald Fosse
Advokat Mikkel Toft Gimse
Advokatfirmaet Hjort

Det er svært vanskelig å kontrollere dette og selv en mistanke om overtredelse kan få svært alvorlige konsekvenser. Det offentlige bør komme på banen med bedre kontrollmuligheter, men inntil dette er på plass må den som, direkte eller indirekte, engasjerer utenlandsk arbeidskraft sørge for tilstrekkelig kontroll for å unngå lovbrudd og straff.

Innledning
Den økte satsingen mot arbeidslivskriminalitet viser seg blant annet ved etableringen av a-krimsamarbeidet mellom politiet, arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten. Nylig har også Økokrim varslet at de vil rette særlig fokus på denne typen kriminalitet.

Arbeidslivskriminalitet omfatter et vidt spekter av lovbrudd, ofte i kombinasjon. For bygg- og anleggsbransjen er det ofte lovbrudd i tilknytting til bruk av utenlandsk arbeidskraft i eget selskap eller hos underleverandør. I denne omgang vil vi fokusere særlig på overtredelse av utlendings­loven, men vil bemerke at dette ofte henger sammen med andre lovbrudd for eksempel overtredelser av skatte- og avgiftsregler og regulering av arbeidstid og miljø.

Der det er slike overtredelse i eget selskap eller hos underleverandører, kan det få svært alvorlige konsekvenser for selskapet. Det er derfor svært viktig at entreprenører er seg bevisst disse reglene og sørger for at de overholdes i eget selskap og hos underleverandører.

Lovbruddet
Etter utlendingslovgivning har EØS-borgere rett til å arbeide i Norge mot at de registrerer seg innen tre måneder etter de kom til Norge. For å kunne arbeide på norske byggeplasser, må utenlandske statsborgere ha D-nummer, HMS-kort og være registrert i Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR).

Borgere av andre land er tredjelandsborgere, og må som hovedregel ha oppholdstillatelse (arbeidstillatelse) før de kan arbeide i Norge.

I det siste har vi sett et økende antall tilfeller der borgere fra land utenfor EØS utgir seg for å være EØS-borgere for å kunne arbeide uten oppholds- og arbeidstillatelse. For å oppnå dette benytter de seg av falske identifikasjonspapirer fra EØS-land, og det vil ofte være svært vanskelig for arbeidsgiver å avdekke slik bruk. Likevel vil arbeidsgiver kunne holdes strafferettslig ansvarlig der man har ansatte uten gyldig arbeidstillatelse. I rettspraksis er det lagt til grunn at arbeidsgivere har en plikt til å avdekke slike tilfeller «så langt det er mulig uten uforholdsmessige tiltak».

I tillegg kan det være benyttet utleid arbeidskraft fra selskaper registrert i andre EØS-land. I slike tilfeller vil ikke norske myndigheter foreta noen rutinemessig kontroll av om vilkårene for å arbeide i Norge er oppfylt. Dette fordrer enda større bevissthet og kontroll fra den som leier inn slik arbeidskraft eller benytter seg av utenlandske underleverandører.

Selskaper som, direkte eller indirekte, benytter seg av ulovlig arbeidskraft vil også kunne bli straffet for heleri ettersom man tjener penger på den ulovlige virksomheten. Grunnlaget for dette er at selskapet sparer penger på at det brukes ulovlig arbeidskraft i stedet for egne ansatte, ved at selskapet sparer skatter og avgifter det ellers ville hatt slik som arbeidsgiveravgift, skattetrekk og lovpålagte pensjonsordninger.

Mulige konsekvenser
Selv en mistanke om lovbrudd på en byggeplass vil kunne få svært alvorlige konsekvenser. Dersom Arbeidstilsynet mistenker at det benyttes ulovlig arbeidskraft vil det ofte reagere med en uanmeldt kontroll på byggeplassen, ofte i samarbeid med andre myndigheter som skattemyndighetene og politiet.

En slik kontroll vil alene skape forstyrrelse av arbeidet og kan igjen føre til kostbare forsinkelse. Dersom mistanken styrkes, vil påtalemyndighetene kunne ta i bruk sterkere og mer inngripende virkemidler:

- Ransaking
- Pålegg om utlevering av bevis
- Pågripelse og varetektsfengsling av ansatte
- Bortvising og utsendelse av arbeidere
- Pålegg om stansing av virksomhet
- Beslag av innestående på virksomhetens bankkonto

Når det gjelder det siste har vi sett eksempler på at politiet sperrer store beløp på konti tilhørende selskapet, selv om mistanken knytter seg til en avgrenset del av virksomheten og/eller kun gjelder forhold hos underleverandør. En slik båndlegging av midler vil kunne få store konsekvenser for et selskap i normal drift, samtidig som de andre tvangsmidlene vil kunne føre til store forstyrrelser i driften.

Selv der slike midlertidige tvangsmidler ikke tas i bruk, vil det være en betydelig utfordring for selskap å være siktet i en straffesak. En siktelse kan gjøre det vanskelig å ansette arbeidere, få nye kontrakter og dersom man blir kjent skyldig kan selskapet bli utelukket fra anbudskonkurranser.

Dersom etterforskningen fører til tiltale og dom, vil det som hovedregel medføre inndragning av midler som knytter seg til de straffbare forholdene. I tillegg vil selskapet kunne idømmes store bøter og direkte ansvarlige personer som har utvist skyld kan idømmes fengselsstraff.

Hva må man gjøre?
For å sikre seg mot mistanke og straff er det viktig at man har svært god kontroll på ansatte i eget selskap, hos underentreprenører og innleid arbeidskraft. Det er utfordrende å sikre seg mot at ansatte oppgir uriktig identitet, særlig der det benyttes ID-kort fra andre land.

Det offentlige er på banen og problemet vil kunne avhjelpes noe med de planlagte nye nasjonale ID-kortene, ettersom intensjonen er at de også skal tilbys utenlandske statsborgere med arbeidsforhold i Norge.

I tillegg arbeides det med bedre samarbeid om kontroll av identitet både innenfor EØS og med andre land. Trolig vil dette også føre til at man oppdager at personer som allerede er i jobb i Norge har benyttet seg av falsk identitet. Dette vil kunne slå tilbake og ramme oppdragsgivere som risikerer straff for å ha benyttet ulovlig arbeidskraft.

Dagens situasjon er uklar og vanskelig å håndtere. Dette utfordrer rettsikkerheten for norske selskaper som ønsker å ansette EØS-borgere. Det får også konsekvenser for den frie bevegelighet av tjenester EØS-samarbeidet bygger på. Inntil bedre kontrollsystemer kommer på plass, er det viktig at alle som ansetter utenlandske borgere sikrer at gode kontrollsystemer er på plass. I tillegg er det viktig med informasjonsutveksling med politi- og kontrolletater for å holde kriminelle utenfor arbeidslivet og sikre konkurranse basert på like vilkår.