Skitne penger i bygg og eiendom?

Økokrim framhevet risikoen for korrupsjon innenfor kommunal plan- byggesaksbehandling i sin siste trusselvurdering i 2018. Økokrim pekte samtidig på at korrupsjon innenfor dette feltet kunne bidra til annen form for kriminalitet, også arbeidslivskriminalitet.

De siste årene har det vært flere alvorlige korrupsjonssaker innenfor plan- og byggesak, med strenge domfellelser.

I slike saker er det minst to parter:

Godkjennende myndighet i kommunen og en utbyggerinteressent eller tiltakshaver som er avhengig av kommunens vedtak.

Motivet for å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte, er åpenbart: Store økonomiske verdier er i spill.

Da ligningstallene nylig ble lagt fram, pekte skattedirektøren på bygg og anlegg som en sektor skattemyndigheten holder et særlig øye med i bekjempelsen av svart økonomi.

Det er oppløftende at næringen selv har engasjert seg i den samme kampen, noe som krever en kontinuerlig oppmerksomhet og innsats.

Alle aktører innenfor bygg og eiendom må forsikre seg om at de har patente antikorrupsjonsprogrammer på plass, slik at ledere og medarbeidere har egne verktøy som setter dem i stand til å avverge at de involveres i korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet.

I tillegg er selve eierskapet innenfor eiendomsmarkedet kommet i søkelyset de senere årene. Hvor kommer pengene fra, som investeres i et stadig mer attraktivt eiendomsmarked?

Norske myndigheter har i sine trusselvurderinger pekt på risikoen for at eiendomsmarkedet kan utnyttes til hvitvasking. Økokrim har mottatt et økende antall varslinger om mistenkelige transaksjoner fra eiendomsmeklere.

Transparency International (TI) er opptatt av hvordan eiendomsmarkedet kan utnyttes til å hvitvaske ulovlig opptjente verdier fra kriminell virksomhet.

Rike land er ofte mottakere av ulovlige investeringer.

Ifølge TI’s rapporter er eiendommer i Storbritannia til en verdi av minst 4,4 milliarder pund kjøpt for suspekte penger med ukjent opphav. I Tyskland ble anslagvis 30 milliarder Euro med uklar opprinnelse plassert i det tyske eiendomsmarkedet i 2017, hovedsakelig fra kriminelle nettverk og italiensk mafia. I Canada ser det ut til at 15 milliarder dollar er plassert i boligmarkedet i Stor-Toronto de siste ti årene, uten kontroll av anti-hvitvaskingsmyndighetene.

Konsekvensene er at prisene drives opp slik at boligsøkere med normale inntekter får større vansker med å komme inn på boligmarkedet, samtidig som utbyttet av kriminell aktivitet sluses inn i den legale økonomiske sirkulasjonen, med samfunnsmessige skadevirkninger for alle.

I den tankevekkende dokumentarfilmen «PUSH», som denne høsten er vist en rekke steder i landet, retter den prisbelønnede svenske filmskaperen Fredrik Gertten et kritisk søkelys på eiendomsmarkedet. Her følger vi FNs spesialrapportør om retten til bolig, den canadiske juristen Leilani Fahra. Hun oppsøker byer verden over, fra slummen i Valparaiso (Chile) til Stockholm og Uppsala, samt Toronto, London, Berlin og Seoul. Hun engasjerer seg som en aktivist, opptatt av å dokumentere hvordan retten til bolig krenkes i et stadig mer globalisert eiendomsmarked. Hun møter fattige leieboere som presses ut av hjemmene som følge av dramatiske husleieøkninger.

Brennpunktet i filmen er spenningen mellom bolig som en grunnleggende menneskerettighet og eiendom som et attraktivt investeringsobjekt. I filmen intervjues også nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, som sindig og skarpt analyserer hvordan virkemåten i de internasjonale markedene for finans og eiendom har hatt skadelige virkninger for muligheten til å ivareta bolig som en rettighet.

Også den kjente forfatteren av boka «Gomorrah» om den italienske mafiaen, Roberto Saviano, intervjues i filmen. Han forklarer hvordan hvitvasking i eiendomssektoren skjer.

Alle seriøse aktører innenfor bygg og eiendom er avhengig av et velfungerende og effektivt eiendomsmarked, i samspill med en profesjonell offentlig reguleringsmyndighet som er saklig, upartisk og ubestikkelig.

Og alle taper på at dette systemet og markedet forstyrres, enten det skjer gjennom korrupsjon, hvitvasking eller annen svart økonomi.

Appellen er: Ta i bruk de verktøyene som finnes for å passe på egen virksomhet og vær årvåken overfor hvordan andre aktører opptrer.