Et varsku det bør lyttes til

Det begynner nå å bli noen år siden man virkelig begynte å sette fokus på arbeidslivskriminalitetens fremmarsj i byggenæringen. Etter at man hadde hatt et for snevert og naivt syn på hva som virkelig røer seg i de mørkere krokene i byggenæringen, var det mange som virkelig fikk en oppvåkning for rundt 6-7 år siden. Denne oppvåkningen var virkelig på sin plass, og det ble satt i verk en rekke forsøk på å møte problemet. Noe virket – andre ting hadde liten eller ingen effekt. Utfordringen var at omfanget bare å ut til å vokse – og det var for mye prat og for lite konkret og samordnet handling. Så kunne man få inntrykk at tingene en periode gikk noe bedre. Etter lengre tids fokus på hele denne problematikken, som faktisk sto i fare for å ødelegge en hel næring, fikk man på plass tverrfaglige samarbeid, mellom myndighetene, organisasjonene og virksomhetene selv. Etter hvert ble fokuset rundt problematikken noe mindre – og man kunne få et inntrykk av at tingene var mer under kontroll.

Når Jon Sandnes nå oppriktig er bekymret for utviklingen etter det han frykter kan være ny oppblomstring av problemet, er det viktig å være på vakt. For om det er slik han frykter, at flere enkeltstående tilfeller på kort tid kan være med på å danne et bekymringsfullt mønster, er vi ille ute å kjøre. Han ber nå alle som jobber med denne problematikken om å ta en ny vurdering av situasjonen for å se om vi virkelig har hatt en negativ utvikling den siste tiden – til tross for all innsats som er lagt ned for å snu utviklingen.

Det er nå viktigere enn noen gang at man setter seg ned, evaluerer situasjonen og får på plass konkrete tiltak som virker – og det må skje raskt. Aller viktigst er det her at man får på plass virkemidler som virkelig biter - og som kan føre til en endring. Det at man får en liten smekk på fingrene er tydeligvis ikke nok. Dette handler om big business - og da er inntektene og oppsiden ved å holde frem større og viktigere enn risikoen for å bli tatt. Det må svi å bli tatt – og man må stoppe gjengangerne. Og da må selvsagt også bakmennene tas. Det må også settes av nok ressurser til kontroll og tilsyn når saker blir avdekket. For å få til dette må det en enda sterkere samhandling og deling av informasjon og opplysninger til. Man må dermed få på plass retningslinjer som sikrer nettopp dette. Å få mer deling av informasjon er et ønske næringen har spilt inn siden man startet denne kampen, og som man har forsøkt å få til – og man har også innen enkelte områder lyktes. Men dette er ikke nok – mer vidtgående grep og løsninger må på plass. Og det er selvsagt også helt avgjørende at byggenæringens aktører ser innover – og hva de selv kan gjøre. Det er faktisk ikke så lite. Man må velge de riktige partene å samarbeide med og kjøpe inn tjenester fra. Selskaper som velger useriøse samarbeidspartnere er selv en sterk bidragsyter til å holde arbeidslivskriminaliteten i næringen oppe.

De som fikk sett TV2-programmet «Norge bak fasaden» nylig fikk et godt innblikk i hvordan det faktisk står til innen visse deler av næringen. Slik kan vi ikke ha det – vi må få på plass endringer – og det er ingen tid å miste.