Prosjektleder Arnfinn Erlien i NCC Infrastructure må belage seg på å tilbringe ett år i Gjøvik tingrett.

Erlien ledet som kjent utbyggingen av ny firefeltsvei rv. 4 mellom Gran Grense og Jaren på Hadeland. I desember er det tre år siden det ble satt trafikk på 7,6 kilometer ny vei, og et halvt år senere kunne Vegvesenet åpne den 1,7 kilometer lange Grantunnelen, som ble kraftig forsinket i prosjektet.

Ifølge Erlien er det mye mer enn tunnelforsinkelsen som skal belyses når saken etter planen skal opp i Gjøvik tingrett i perioden september 2020 til september 2021.

– Jeg kan bekrefte at det er satt av ett år til saken, men det er også berammet en rettsmekling fra midten av februar til april. Vi har heller ikke gitt opp håpet om å komme til enighet ved forhandlingsbordet før rettsmeklingen. Vi ønsker å prøve alt for å unngå rettsak. All erfaring viser at utfallet i en rettsak er lite forutsigbart. Det er kun advokatene som er sikre på å tjene på dette, sier Erlien til Byggeindustrien.

Mindre enn 800 millioner kroner

Prosjektlederen ønsker ikke å gå ut med hvor stort NCC sitt krav er, men Erlien understreker at beløpet er lavere enn summen på 800 millioner kroner som Byggeindustrien skrev om og som Statens vegvesen bekreftet i februar 2018.

– Jeg vil ikke si noe om kravet vårt, men det er lavere enn 800 millioner kroner, sier Erlien.

Har kun forhandlet på prosjektnivå

Forhandlingene mellom NCC og Statens vegvesen har så langt kun foregått på prosjektnivå, og ifølge Erlien har de brukt mest tid på formalprosesser knyttet til stevning og motsvar. Han utelukke ikke at tvisten nå vil bli løftet opp på et høyere nivå i et forsøk på å komme til enighet før rettsmeklingen og i verste fall rettsaken starter.

Erlien belager seg på å tilbringe ett år i Gjøvik tingrett, men legger ikke skjul på at han gjerne skulle brukt arbeidsdagen sin på noe mer fornuftig.

– Det er selvsagt ikke det jeg ønsker å bruke tiden min på, men må du så må du. Jeg håper fortsatt at vi skal komme til enighet, og gjør vi ikke det, vil det som sagt bety at ufornuften vinner, sier Erlien.

Gigantkostnader

Rettsaken mellom Hæhre og Statens vegvesen/Bane NOR i forbindelse med sluttoppgjøret for Fellesprosjektet-parsellen Minnesund -Kleverud pågikk i 14 uker i vinter, og ble det antydet at tvistesaken samlet kostet partene rundt 100 millioner kroner. Erlien ønsker ikke å spekulere i hva prislappen for rv. 4-tvisten til slutt havner på, men han erkjenner at prosesskostnadene blir enorme, og at samfunnet belastes med store rentekostnader i den grad entreprenøren vinner frem.

– Det er umulig for meg å si hva dette koster, men det sier seg selv at det blir enorme summer når man inkluderer både prosessen i forkant og en rettsak som er berammet til et helt år, med mulighet for ankesak. I vår organisasjon snakker vi mye om hvor meningsløst det er å bruke så mye av fellesskapets penger på rettsaker. Derfor nekter vi også å gi opp håpet om å unngå rettsak, sier han.

Samferdselsdepartementet er motpart

Det er Samferdselsdepartementet som står som motpart i tvistesaken om sluttoppgjøret ved rv. 4 prosjektet, som etter planen skal starte 7. september 2020. Byggeindustrien ba departementet om en kommentar på at det nå er satt av ett år til rettsaken nesten fire år etter at veien ble åpnet, men Samferdselsdepartementet ønsker ikke å kommentere dette.

– Samferdselsdepartementet kommenterer ikke saker som er i rettsapparatet. Vi har ingen kommentarer til den kommende tvistesaken, skriver de i en e-post til Byggeindustrien.

Manglet grunnervervavtaler

NCCs kontrakt i prosjektet hadde en verdi på 1,116 milliarder kroner eks. moms da den ble underskrevet sommeren 2013. Allerede i januar 2014 skrev Byggeindustrien om at prosjektet hadde store utfordringer med manglendegrunnervervavtaler, flere måneder etter at anleggsarbeidene hadde startet opp.

Da Byggeindustrien snakket med prosjektleder Arnfinn Erlien og tidligereanleggsleder Ole Helge Steinsrud i etterkant av veiåpningen desember 2016, trakk de frem nettopp byggherrens manglende grunnervervsavtaler som en hovedårsak til at både prosjektet og samarbeidet mellom partene kom meget skjevt ut.

– Vi sto her 1. oktober i 2013 med 30-40 maskiner. Det gikk to timer så sa det stopp på grunn av manglende grunnervervavtaler. Vi kastet oss rundt, endret på planene og forøkte å få til en best mulig fremdrift med helt nye forutsetninger. Det ble en meget krevende logistikkoppgave og ikke minst en veldig uheldig start, som i kombinasjon med andre forhold påvirket hele prosjektet, inklusive vårt samarbeid med byggherre, uttalte Steinsrud.

– Statens vegvesens utfordringer knyttet til grunnerverv skapte store fremdriftsmessige utfordringer i prosjektet. Området ved det nordre tunnelpåhugget ble faktisk ikke klargjort for oss før 9-10 måneder etter oppstart. Da blir det krevende å overlevere en tunnel som planlagt, sa Erlien i etterkant av veiåpningen.

– NCCs ansvar

Byggeleder Sturla Elvsveen i Statens vegvesen, la heller ikke skjul på at det var uenighet mellom entreprenør og byggherre rundt en del forhold i prosjektet, og han uttalte at tunnelforsinkelsen var NCCs ansvar.

– Forsinkelsen har med forhold å gjøre som Statens vegvesen mener er NCC sitt ansvar, mens NCC hevder at de har blitt forsinket på grunn av forhold som byggherre har ansvaret for. Vi er uenige i en del forhold rundt forsinkelsen, men vi håper fortsatt det er mulig å komme frem til en løsning både vi og entreprenør kan leve med, sa Elvsveen da veien sto ferdig i desember 2016.

– Sammensatt og komplisert

Da saken om 800 millioners-kravet kom i februar 2018,  hadde Erlien følgende kommentar.

– Vi prøver og forhandle oss frem til enighet, og vi slipper ikke målsettingen om å unngå rettsak. Men vi snakker om en stor kontrakt som har gått over nesten 3,5 år, hvor årsaken til oppstått uenighet ofte er sammensatt, komplisert og med mange forhold involvert, sa Erlien.

Han fremhevet også den gangen at det er en lite ønskelig situasjon at både byggherre og entreprenør må bruke både tid og ressurser på å rydde opp i forhold som det i stor grad burde vært mulig å løse underveis i prosjektet.

– Hadde begge parter vist mer vilje mener jeg det kunne vært mulig å rydde opp underveis. Jeg ser dette fra NCC sin side og mener selvsagt at byggherren burde lagt mer vilje i å komme til enighet da problemene oppsto, sa han i 2018.

Mener kravet er rettmessig

NCCs prosjektleder var den gangen også klar på at kravet ikke er et forsøk på å forsyne seg vel mye av sluttoppgjørkaka.

– Vi mener kravet vårt er rettmessig, det vil si at vi verken forlanger mer eller mindre enn det vi mener vi har krav på i henhold til kontrakten. Det er selvsagt noe som er galt når vi havner i denne situasjonen, og det er heller ikke på noen måte i vår interesse at det blir slik. Vi skulle ønske at vi heller kunne bruke tiden på å være produktive i nye prosjekter, sa Erlien.