Jacob Mehus

Lavere konfliktnivå med bruk av standarder, også ved offentlige anskaffelser

Økt bruk av standarder gir forutsigbarhet for alle parter og kan redusere konfliktnivået i alle anskaffelsesprosesser, også offentlige.

 Jacob Mehus

Administrerende direktør
Standard Norge

Konfliktnivået i anskaffelsesprosesser kan være svært høyt, til tross for endringene i regelverket, skriver advokat i Abelia, Tore Frellumstad, i et debattinnlegg i Finansavisen lørdag 7. september. Når han ikke peker på konkrete løsninger på hvordan konfliktnivået kan reduseres, tillater jeg meg å rekke opp hånden.

Det er leit å lese Frellumstads beskrivelse av hvordan fellesskapets midler, som skulle gått til gode løsninger for oss alle, må brukes til å løse konflikter med leverandører, spesielt siden vi vet at bruk av felles standarder i mange tilfeller kunne bidratt til å senke konfliktnivået betraktelig. Dette underbygges ikke minst av en nordisk studie vi gjennomførte i 2018. Der fikk nesten 1200 nordiske virksomheter spørsmål om nettopp standarders rolle i anbudprosesser*. Nesten 60 prosent av respondentene svarte at standarder forenkler prosessene. Særlig er standarder viktige i sektorer med komplekse anbudsprosesser, der kvaliteten på produktet eller tjenesten er vanskelig å vurdere på forhånd, for eksempel i oljeindustrien, helsesektoren og bygg- og anleggssektoren. I disse sektorene vektlegger cirka 70 prosent av respondentene standardenes positive virkninger.

Da det nye anskaffelsesregelverket trådte i kraft i 2017, ble offentlige innkjøpere i større grad pålagt å ta hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold ved gjennomføringen av sine anskaffelser. Med et funksjonsbasert regelverk som viser til standarder for detaljer, blir prosessen enklere. Da kan en innkjøper i f.eks. en kommune, i stedet for å stille detaljerte krav om miljøhensyn og arbeidsforhold, kreve at tilbyder følger Norsk Standard for klimagassberegninger for bygninger og ISO-standarden for arbeidsmiljø. Dette gir økt forutsigbarhet både for innkjøper og tilbyder som dermed har kjente krav å forholde seg til.

Det er positivt at stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser (Meld. St. 22 (2018–2019)) peker på standardisering som et viktig virkemiddel for å redusere tid og bruk av ressurser uten at det senker kravene til kvaliteten på ytelsene. Og stadig utvikles det nye standarder som bidrar til dette.

I juni startet et europeisk arbeid med å utvikle en standard for offentlige anskaffelser, etter et initiativ fra EU-kommisjonen. Dette viktige arbeidet støtter opp under EUs regelverk for offentlige anskaffelser. For å gi norske interessenter en stemme i utviklingen av denne standarden, har Standard Norge opprettet en ny komité hvor både offentlige og private interessenter deltar.

Forskrift om offentlige anskaffelser sier at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktstandarder, skal disse som hovedregel brukes. Kontraktstandardene utviklet hos Standard Norge er balanserte, fordi de utvikles på en nøytral arena der alle relevante parter er likeverdige deltakere, både offentlige og private, store og små. Spesielt i byggenæringen har vi gjennom mange år sett at bruk av kontraktstandarder er en billig forsikring. Dette gjelder ikke minst for små virksomheter som verken har tid, penger eller kompetanse til å ivareta sine behov og rettigheter i møte med store myndighetsorganer eller private innkjøpere.

Jeg er trygg på at økt bruk av standarder vil føre til færre konflikter, også ved offentlige anskaffelser. Standarder gjør det enklere både å beskrive krav, inngå kontrakter og følge opp avtaler. Når Norsk Standard legges til grunn for offentlige anskaffelser, kan begge parter, både en stor offentlige oppdragsgiver og en liten privat leverandør, være trygge på at avtalen er balansert.

*Tallet er hentet fra studien The influence of standards on the Nordic economies, som ble utført av Menon Economics på vegne av de nordiske standardiseringsorganisasjonene.