Får vi en tydeligere avklaring om bruk av arbeidsfellesskap?

For en tid tilbake hentet man frem igjen OPS-redskapet i utbyggingen av Norges veier. Dette ble også benyttet tidlig på 2000-tallet – og i fjor ble den hittil siste kontrakten med bruk av OPS signert mellom Statens vegvesen og Skanska – for utbyggingen av rv. 3/rv. 25 Løten-Elverum. Etter det vi hører skal dette prosjektet ligge godt an fremdriftsmessig. Denne jobben har en verdi på rundt 5,5 milliarder kroner.

Snart skal flere store OPS-jobber ut i markedet – og da snakker vi faktisk om to prosjekter som er enda mye større enn vi så på rv 3/rv 25-jobben. Planen er at Statens vegvesen skal lyse ut den såkalte Hålogalandsvegen tidlig i 2020 – og denne jobben har en estimert verdi på cirka ni milliarder kroner. Da begynner vi å komme opp i en størrelse hvor det er få lokale aktører som har mulighet til å delta. Noen vil kanskje vurdere å regne på jobben – men med et risikobilde som vi ser her – vil det i så tilfelle være veldig få som kan eller ønsker å ta på seg en slik jobb.

Vi snakker tross alt om enorme utbygginger – og med det bakteppet vi har i den norske anleggsbransjen med meget lave marginer – og hvor flere også har måttet tåle store nedskrivninger og tap, skal det virkelig bli spennende å se hvem som vil ønske å ta på seg et slikt oppdrag – selv om man gjennom en OPS-prosess vil ha store påvirkningsmuligheter før spaden stikkes i jorda. Dessuten har vi selvsagt også utbyggingen av OPS-prosjektet rv.555 Sotrasambandet – en jobb som nå er utsatt. Her snakker vi om en verdi som ligger enda høyere enn Hålogalandsvegen – her er kostnadsestimatet på over ti milliarder kroner.

Det var en periode den norske leverandørbransjen jobbet for, og ønsket, større sammenhengende utbygginger enn vi så tidligere – men oppdragene har nå blitt mye større mye raskere enn mange så for seg og ønsket. Nå er jobbene så store at de på mange måter utelukker de norske entreprenørene – det blir for stort. I den siste utgaven av Byggeindustrien og her på bygg.no slår både Veidekke og Hæhre Entreprenør fast at det ikke er aktuelt for dem å gå inn på slike jobber. Andre peker på at det blir veldig stort – men at det ikke er uaktuelt. Om vi får noen norske aktører til å regne på disse er likevel høyst uvisst. Det kan eventuelt være om man går sammen med store utenlandske aktører, som det finnes eksempler på fra tidligere. Noen har goder erfaringer med dette – andre ikke.

Så langt er det ingen av de store norske som har våget å utfordre tolkningen av konkurranselovgivningen for å finne ut hvor grensen går med tanke på bruk av arbeidsfellesskap. Entreprenørene oppfatter dette lovverket som utydelig, men risikoen er så stor om man trår feil, at de ikke ønsker å satse på det uten videre.

Bruk av arbeidsfellesskap kan være en måte å sikre en sterk lokal deltakelse på – som også kan være med å sørge for en sterk lokal verdiskaping rundt disse enorme investeringene. Nå kan risikoen være at store deler av disse oppdragene blir tatt av utenlandske aktører – noe som selvsagt også vil gi en lavere lokal verdiskapning både på kort og noe lengre sikt. Spørsmålet er dermed om det er mulig å få se bedre og mer utfyllende informasjon rundt konkurranselovgivningen – eller at man skulle få noe mer informasjon i forkant av et mulig samarbeid. Det har ikke vært mulig å få til så langt.

Tidligere var bruk av samarbeid rundt store og kompliserte prosjekter vanlig i den norske anleggsbransjen – men en innskjerpelse av tolkningen av regelverket har gjort dette mer komplisert. Forhåpentligvis vil det være mulig å få plass noe veiledning som kan gi mer tydelige svar rundt dette – uten at man faktisk må prøve og feile – for det kan nemlig bli veldig dyrt.