Administrerende direktør John Sunde i Norcem.
Sementen som produseres i Norge og i Norden er allerede blant verdens beste når det gjelder lavt karbonavtrykk.
– Men det holder ikke alene for å nå klimamålene. Fokuset for å finne langsiktige løsninger for sement og betong, som er samfunnsmessig nødvendige byggematerialer, økes ytterligere. For å lykkes med vår visjon om å levere karbonnøytrale betongprodukter innen 2030 jobber Norcem og søsterselskapet Cementa i Sverige på mange fronter. Kvotesystemet er myndighetenes primære styringsverktøy, og sammen med virksomhetenes eget klimaarbeid er dette de viktigste elementene for å lykkes, heter det i en melding fra Norcem.
– At prisen på utslippsrettigheter nå skjerpes i Europa har vært en utvikling vi har sett komme, og som understreker viktigheten av vårt langsiktige klimaarbeid, sier Norcems administrerende direktør John Sunde.
– Norcems klimaarbeid avgjørende for å nå målet
Arbeidet med å finne alternative løsninger blir stadig viktigere.
I Norcem har man allerede kommet langt med å redusere C02-utslippet.
- Tradisjonelt benyttes kull som brensel i sementovner. I dag er imidlertid forbruket av kull redusert med nesten 70 prosent, ved å gå over til alternativt brensel. Dette har redusert utslippene med rundt 300.000 tonn per år, og gjør at Norcem har betydelig lavere utslipp enn de aller fleste sement-fabrikker i verden. Målet er at innen 2030 skal i prinsippet alt kull være erstattet, heter det i meldingen.
Den andre utslippskilden fra sementproduksjonen er fra spalting av råmaterialet kalkstein. For å redusere utslippet fra denne kilden er man per dags dato avhengig av karbonfangst og lagring for å lykkes.
Norcem satser på en full implementering av CCS, sammen med den norske stat og andre aktører innen 2024.
Slik fungerer det europeiske kvotesystemet:
EUs handel med utslippskvoter (EU-ETS) er et system for å redusere utslipp av karbondioksid og er ett av de viktigste virkemidlene for å nå klimamålene. Kvotesystemet setter tak på utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart. For hvert tonn klimagasser bedrifter slipper ut må de også ha en klimakvote.
Kvotemengden reduseres årlig. I 2030 skal utslippene være 43 prosent lavere enn utslippene var i 2005 fra de sektorene som omfattes. Fra og med 2021 kommer denne tildelingen av utslippsrettigheter til industrianlegg å ytterligere strammes inn. I løpet av 2018 økte prisen på utslippsrettigheter markant, fra cirka 5 euro per tonn til cirka 25 euro per tonn, noe som betyr at kostnaden er firedoblet.