Stor innovasjonskraft i byggenæringen

Hver eneste time produseres det for vanvittige 250 millioner kroner i hele verdikjeden i den norske byggenæringen. Her er det store effektiviseringsgevinster å hente - men innovasjonskraften i næringen er nok langt større enn de fleste tenker over i hverdagen.

Få andre, om noen, næringer er så produksjonsrettet i hverdagen som byggenæringen. De utførende virksomhetene i næringen har i hovedsak to hovedoppgaver; å skaffe seg oppdrag - og utføre byggeprosessen. Store ressurser rettes inn mot selve utbyggingen, og så snart en kontrakt er vunnet, settes alle kluter inn for sette i gang med oppgaven. Tradisjonelt har dette medført at dette leddet ikke har satt av de store ressurser inn mot forskning og utvikling – og innovasjonskraften har kommet gjennom mindre løsninger som over tid har gitt forbedrede prosesser. Dermed har vi ikke sett mange av de store kvantesprangene som har endret næringen – men ser vi dette over et lengre tidsperspektiv, har selvsagt endringene vært enorme. Effektiviteten hevdes å ha gått ned, men det er langt fra alle som er enige i dette. Ser man på kompleksiteten, kravene, kvaliteten og fristene man har innen veldig mange prosjekter i dag, kan man ikke sammenligne med hvordan man bygde for noen tiår siden.

Det betyr ikke at vi ikke har sett de store endringene over kortere tidsperioder, for det har kommet en rekke nyvinninger som har bedret effektiviteten og gitt både bedre produkter, bedre sikkerhet på byggeplass, raskere byggetid – og bede kvalitet. Foreløpig har vi ikke sett at dette har reflektert seg i bedre bunnlinjer for de utførende aktørene i næringen – den er fortsatt for lav – så om effektiviteten har bedret seg, er det andre ledd i kjeden som har tjent på dette.

Mer enn noen gang satser aktørene i den norske bygg- og anleggsnæringen på innovasjon og skaperkraft – og dette vises i igjen i hele kjeden – fra byggherrer, arkitekter, rådgivere, utførende, byggevareprodusenter og driftere av byggene og anleggene som skapes. Det som kanskje vil bidra med ytterligere fart i innovasjonskraften i tiden fremover er samhandlingen mellom leddene. Det bygges nå på en annen måte enn tidligere - ikke minst ser vi dette i flere av de store prosjektene. Man utformer samhandlingsprosjekter, der utførende tas med tidligere i prosessen – slik at kunnskapen til en større del av verdikjeden er med gjennom hele prosjektet – og da får man selvsagt utnyttet kompetansen enda bedre – noe som bør komme alle parter til gode. Dette vil definitivt være med på å øke innovasjonskraften – og vi vil garantert se store endringer i hvordan vi bygger i årene fremover.

Vi vil også oppleve at de ulike aktørene i langt større grad enn tidligere er villige til å dele av innovasjonen som skjer, slik at dette ikke bare vil bli sett på som bedriftshemmeligheter men på noe som kan være med på å heve hele næringen. Dette i seg selv vil kunne virke selvforsterkende – og være med å på skjerpe innovasjonsarbeidet ytterligere. Med de store utfordringene vi ser innen klima, digitalisering og effektiviseringskrav vil mer innovasjonsarbeid også tvinge seg frem – og være helt nødvendig, om den norske næringen skal hevde seg i konkurransen i årene fremover.

Ved siden av de større langsiktige arbeidene – opplever vi hele tiden også at konkrete innovasjonsprosjekter vinner frem og etablerer seg i ulike deler av næringen. Hvert eneste år presenteres mange hundre smarte ideer og konsepter for næringen. Alle gründerne mener de har produkter som skal slå gjennom og endre deler av næringen. Noen lykkes – men de fleste når aldri gjennom. Man kan ha så gode produkter og konsepter man bare vil – men det kan ofte være tilfeldigheter som avgjør om man lykkes eller ikke. Det er mange glimrende løsninger som aldri vinner frem. Næringen er fortatt veldig tradisjonell - og mange liker å gjøre det slik som man alltid har gjort – og det kan være tungt å jobbe inn nye konsepter. Likevel er det mange som hvert eneste år lykkes.

Mandag presenterte juryen for innovasjonsprisen til Bygg Reis Deg 2019 sin liste over kandidater til kåringen. Dette er gode eksempler på noen konkrete innovasjoner som på ulike måter kan være med å endre deler av næringen - og viser samtidig hvor mye spennende som skapes. Det finnes også en rekke nyvinninger som forblir på tegnebrettet og aldri blir realisert. Håpet må være at langt flere faktisk klarer å komme gjennom med sine konsepter - og at næringens aktører også tør å prøve nye løsninger. Slik vil innovasjonskraften ytterligere kunne styrkes i denne enorme næringen som står for en så stor del av landets samlede verdiskapning.