Vi er på vei fra det gamle til det nye. Endringsprosesser reiser mange spørsmål. Akkurat nå er vi i en fase hvor vi kan svare på mye, men ikke på alle spørsmål om den nye organiseringen. Både bransjen og vi på byggherresiden går i ukjent terreng.

Reformen får konsekvenser. Mange ansatte i Statens vegvesen tar med seg veifaglig bagasje og blir ansatt i fylkeskommunene. Entreprenørene som sørger for drift, vedlikehold og utbygging vil forholde seg flere selvstendige innkjøpere og byggherrer, men vil møte mange av de samme ansiktene. Fylkeskommunene har vært eiere av dagens fylkesveinett siden 2003 og administrasjonene og de politiske organene kjenner til prioriteringene og utfordringene.

20 prosent av de drøyt 100 driftskontraktene fornyes årlig. I noen av de første tilbudsåpningene i årets runde så vi en markert økning i tilbudte priser. Dette kan forstås i lys av endringsprosessene og fortjenestemarginer på enkelte kontrakter. Etter at flere tilbudsåpninger ser vi et mer sammensatt bilde, der andre tilbud ligger under byggherreforventningen.

Statens vegvesen og de nye administrasjonene i fylkene vil samarbeide om kontraktstrategier for drift og vedlikehold. Bransjen er en naturlig deltaker rundt dette bordet.

Det er ganske mye vi vet om framtida, vi er tross alt i en bransje hvor det er stor kontinuitet, med forutsigbare oppgaver. Ja, det blir nye byggherrer, men markedet for å drifte- og vedlikehold veinettet er en stabil geskjeft med solide oppdragsgivere.

Vi har et antall kontrakter som omfatter både riks- og fylkesveg. Dette er kontrakter som har en varighet som strekker seg lang utover 1. januar. Både Statens vegvesen og fylkeskommunene vil selvsagt stå ved sine forpliktelser i inngåtte kontrakter.

Vegvesenet vil bidra til at den nye oppgavedelingen mellom stat og fylke skjer så smertefritt som mulig. Jeg er ikke urolig for at fylkeskommunene vil være profesjonelle innkjøpere, byggherrer og eiere av sine veinett.