Det står slett ikke så ille til med innovasjonsarbeidet

Ofte hører vi slengbemerkinger som at innovasjonskraften i byggenæringen er ekstremt lav, det har ikke skjedd noe nytt siden innføringen av tårnkranen - og at næringen er altfor tradisjonell og lite ekspansiv. Dette er et stempel næringen har fått på seg - men som den ikke fortjener. For det gir slett ikke et riktig bilde av virkeligheten når man karakteriserer næringen som traust og lite innovasjonspreget.

Dette fikk vi mange eksempler av på Byggedagene onsdag.

Selvsagt finnes det deler av næringen som ikke har vært gjenstand for en utvikling man kunne forvente eller håpe på, men i det store bildet har faktisk utviklingen vært enorm. Men måten utviklingen har skjedd på gjør at det i stor grad har gått under radaren. De store endringene skjer som regel ikke over natta - men gradvis og over tid – og det skjer gjennom et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid. Og det skjer på ulike måter og nivåer.

Enkelte ganger skjer det gjennom større innovasjonsprosjekter der flere store selskaper og organisasjoner kan jobbe mot felles endringer som får store konsekvenser for mange – eller dette kan skje ute på byggeplass – gjennom gradvise forbedringer initiert av de som faktisk ufører jobben med å realisere prosjektene. Spesielt denne typen mindre forbedringer får liten eller ingen oppmerksomhet – og blir ikke trukket frem som de store innovasjonsbragdene. Det betyr ikke at de er uviktige – for disse forbedringsprosessene har hatt enorm betydning både for effektiviteten, kvaliteten og sikkerhetsarbeidet innen næringen.

Man kan selvsagt heller ikke uten videre sammenligne hva som bygges i dag i forhold til i tidligere tider. Tenk bare på hva som bygges nå forhold til for bare 10-15 år siden – for ikke å snakke om for 30 år siden. Så om man sier at man bygde like bra og effektivt før, må man tenke mer på hva som bygges og under hvilke forhold. Et komplekst infrastrukturprosjekt eller en vanlig bolig som realiseres i dag har helt andre kvaliteter og innhold enn tidligere – og sammenligningen blir dermed ikke rettferdig.

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd snakket onsdag om hvordan forskningsrådet kan bidra til å være et best mulig virkemiddel for byggenæringen. Han uttalte i forrige utgave av Byggeindustrien at norsk bygg- og anleggsnæring fremdeles har et stort potensial for innovasjon og utvikling, men at næringen har kommet lengre enn mange tror. Ikke minst drar han frem utviklingen vi på relativt kort tid har sett innen digitaliseringsarbeidet, energieffektivisering og nye byggematerialer

Og dette er selvsagt helt riktig – næringen kan bli mye flinkere – men vi må passe på at vi heller ikke undervurderer innsatsen som er gjort de senere årene. Byggenæringen har ikke mye å skamme seg over i forhold til noen av de andre tradisjonelle næringene her i landet. Dette må vi bruke som motivasjon til å gjøre enda mye mer. Skal næringens virksomheter klare å bli mer effektive og hente ut enda bedre bunnlinjer – og å bygge bedre og mer effektivt – må innovasjonstakten ytterligere opp.