Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn (t.v.) og Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult.

Innlegg: Offentlige byggherrer må stille strengere miljøkrav

Offentlig sektor anskaffer for nærmere 600 milliarder årlig. En vesentlig andel av dette er innen bygg- og anleggsvirksomhet. Denne innkjøpsmakten kan offentlig sektor bruke mer aktivt for å fremme miljøriktige løsninger.

Innlegg av:

- Grethe Bergly, konsernsjef i Multiconsult

- Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn

I følge en rapport utarbeidet av Bygg 21 i 2018, står bygg- og anleggsvirksomhet for omtrent 1,6 prosent av norske klimagassutslipp. Samtidig er klimagassutslippene knyttet til bygg- og anleggsmaterialer på rundt 8 prosent av nasjonale utslipp, og byggsektoren står for innkjøp av 40 prosent av materialressursene. En fersk rapport anslår at transport av maskiner og materialer til byggeplasser utgjør 25 prosent av tungtransporten i Norge. I tillegg kommer anleggstrafikk og persontransport til og fra bygge- og anleggsplasser.

Vi kan dermed fastslå at næringen har en betydelig innvirkning på klima og miljø, og at tiltak i denne sektoren vil være svært viktig for å oppnå nasjonale mål på området. Offentlige byggherrer har derfor et spesielt ansvar for å lede an. Erfaringsmessig har mange av de større byggherrene god kompetanse i egen organisasjon, men det er ikke alltid denne kompetansen kommer til sin rette i hvert enkelt prosjekt. Dermed kan avstanden fra høye ambisjoner for virksomheten til hvert bygge- og anleggsprosjekt være lang.

Hva kan gjøres?

Vi har to forslag til hvordan innkjøpskraften i offentlig sektor virkelig skal realisere Norges ambisiøse utslippsmål:

1) Relevante og gode klima- og miljøkrav i et bygge- og anleggsprosjekt krever god kompetanse hos byggherre i prosjektets tidligfase. Tydelige miljømål stilles i de helt innledende fasene av et prosjekt og følges konkret opp av rådgivende ingeniører og arkitekter i hele prosjekteringsfasen. En god dialog om hvilke alternativer som er mest bærekraftige og en livsløpsanalyse gjennomført tidlig i prosjektet, sikrer at de riktige valgene tas til rett tid og på riktig grunnlag. Bruk av insentiver som for eksempel tildelingskriterier i konkurransegrunnlaget spiller en viktig rolle i denne sammenhengen.

Offentlige byggherrer kan stille minimumskrav til leverandørene, for eksempel fossilfri bygge- og anleggsplasser, men også krav om utslippsfrie maskiner når disse er tilgjengelig. Både minimumskrav og insentiver kan spille en viktig rolle framover.

2) Miljøkrav til en samlet næring som inkluderer hele verdikjeden i en bygg- og anleggsprosess. Alle entreprenører og underleverandører bør dokumentere miljøledelse/ bærekraftige gjennomføringsmodeller gjennom et anerkjent sertifiseringssystem, og deklarasjon på miljøvennlige materialer.

I tillegg til de to forslagene over, finnes det en rekke andre virkemidler som kan bidra positivt på miljø og klimagassutslipp. Økonomisk støtte for å redusere risiko ved nye løsninger og prising av utslipp er to muligheter. Og det er positivt at offentlig sektor viderefører 30 prosent miljøvekting ved offentlige innkjøp der det er relevant, eller benytte konkrete miljø- og utslippskrav der det er bedre egnet.

Grønnere retning
Offentlige byggherrer har en unik posisjon til å påvirke bygge- og anleggsbransjen i en grønnere retning, i alt fra barnehager, veier, sykehjem og alle andre prosjekter. Nye bygge- og anleggsprosjekter i offentlig regi må stille krav til miljøriktige løsninger både i byggeprosessen, men også til det ferdige resultatet. God planlegging og godt samarbeid underveis er avgjørende. Slik kan en av Norges største næringer, men rundt 250 000 ansatte, bidra til et grønnere Norge og at Norge når sine klimamål.