Mulighetene som følger utviklingen studeres med stor interesse av bransjen, også av leverandører av juridiske tjenester. Med sin kompetanse og erfaring innenfor avtaleregulering i byggeprosjekter, ser derfor Haavind-advokatene Magnus Meisingset-Haug, Birte Sundsdal og Herman Roksund på digitaliseringen av byggeplassen med entusiasme og optimisme.

Spesielt interessant synes de det er å følge utviklingen i avtaleverkene knyttet til et byggeprosjekt. Hvordan ivaretar for eksempel dagens avtaler interessene til partene involvert i et byggeprosjekt når roboter og kunstig intelligens inntar byggeplassene? Advokatene ser her et behov for å pusse opp avtaleverket slik at partene sikrer seg mot ansvarspulverisering og unødvendige tvister.

- Det blir viktig for både utbyggere og entreprenører å sikre seg at innkjøpsavtalene er gjennomtenkte og oppdaterte når en går til innkjøp av AI, digitale tjenester og roboter til byggeplassen. Dersom en ikke tar høyde for den utstrakte bruken av teknologi i leveransene kan det fort bli kostbart. Inntoget av teknologi på norske byggeplasser åpner opp for en rekke muligheter, men fører også til at aktørene i et prosjekt må tilnærme seg avtaleverket på en helt ny måte. Ansvarsforholdet og risikofordelingen mellom byggherre, entreprenør og prosjekterende er regulert gjennom standardavtaler, og utprøvd gjennom en rekke rettsprosesser. Dette skaper forutsigbarhet og relativt avklarte ansvarsforhold for alle parter, sier Meisingset-Haug, Sundsdal og Roksund.

- Ta høyde for «barnesykdommer» og vær tidlig ute
Entrepriseadvokat i Haavind, Birte Sundsdal, mener ansvarsforholdet vil utfordres i møte med ny teknologi.

- Dersom en del av de kjente aktørene i et byggeprosjekt byttes helt eller delvis ut med AI-verktøy og robotiserte løsninger kan en, med dagens avtaleverk, stå i fare for å overse, eller ikke ta tilstrekkelig dekning for, hvem som har ansvaret dersom roboten gjør en feil, sier Sundsdal.

De peker på at det kan forventes en periode med barnesykdommer, da det er sannsynlig at roboter vil gjøre feil i begynnelsen og først bli bedre etter hvert som de «læres opp». 

- Det er derfor viktig å ta høyde for dette på et så tidlig stadium som mulig, og sikre seg i avtaleverket.

En usikkerhet knyttet til plassering av ansvar og risiko kan gi seg utslag i omfattende og potensielt kostbare tvistesaker. Herman Roksund, partner i eiendomsavdelingen til Haavind, ser på det som avgjørende at dette tenkes nøye gjennom av partene og at ansvarsfordelingen reguleres i forkant.

- Bør ansvaret ligge hos leverandøren av de teknologiske verktøyene, hos underleverandør som benytter verktøyet eller hos byggherren?

Digital prosjektering øker effektiviteten og reduserer konflikten
Digitaliseringen av byggeplassen er allerede i gang. Skanska har tatt i bruk både 3D-modellering, boreroboter og droner i større skala, og aktører som Veidekke og Statsbygg er med på å skyte fart på innføringen av heldigitale prosjekter i byggebransjen.

Man kan derfor i løpet av kort tid forvente at, for eksempel, roboter benyttes til å bore hull til ventilasjon og sprinkelanlegg ved hjelp av koordinater fra en virtuell modell av bygget mens droner tar seg av overflatebehandling som vask og maling av fasader.

Bruken av bygningsinformasjonsmodellering (BIM) viser hvordan digitale løsninger bidrar til en mer effektiv, konfliktfri og økonomisk fornuftig prosjektgjennomføring. 

- Digital prosjektering i BIM, hvor flere aktører har tilgang til og kan gjøre endringer i plattformen, kan introdusere problemstillinger, for eksempel rundt eierskap til endringer ved konflikt mellom de ulike fagene internt i modellen. Det kan også oppstå utfordringer knyttet til varsling; er man forpliktet til å varsle andre ved endringer, hvordan forventes det at andre aktører forholder seg til varsler og hva blir konsekvensene av utelatte varsler? Dette er eksempler på ting som bør presiseres i kontraktene ved bruk av BIM i større prosjekter, mener de tre advokatene.

- Nøkkelen er en gjennomtenkt avtale
Det korte svaret på hvor ansvaret ligger i digitale prosjekter, er at det kommer an på hva som er avtalt.

- Hvis man som forbruker laster ned en app på telefonen, så er det vanlig at leverandøren i sine vilkår legger inn en full «disclaimer». En slik «disclaimer» vil i praksis bety at leverandør fraskriver seg ethvert ansvar for feil og mangler ved produktet.

Magnus Meisingset-Haug, assosiert partner i Haavinds eiendomsavdeling, ser lignende i leveransevilkårene for digitale verktøy til byggeplassen. 

- Nøkkelen ligger helt klart i en gjennomtenkt og god avtale. Det å forstå og sikre at man har tenkt gjennom alle risikoer, forhold og ansvarsfordelinger kan utgjøre en stor forskjell. Det vil lønne seg at man som innkjøper stopper litt opp og tenker gjennom hvilken risiko som ligger i å bruke verktøyene, og hvordan denne risikoen best reguleres. Teknologi og digitale løsninger representerer et stort potensial for økt lønnsomhet og effektivitet i byggeprosjektene, og mye ligger til rette for at norsk bygg- og anleggsbransje tar en internasjonal lederrolle. Dersom bransjen også investerer i å sikre at avtaleverket er tilstrekkelig revidert for å ta høyde for digitaliseringen, vil en være langt sterkere rustet enn konkurrenter og unngå kostbare og unødvendige konflikter og forsinkelser, sier han.

- Den digitale utviklingen går i ekspressfart – da er det uhyre viktig at avtaleverket henger med og ikke faller av, avslutter advokatene.