Mange branner i desember og på nyåret

I løpet av julehøytiden og de første dagene på nyåret har det kommet meldinger om en lang rekke branner rundt om i landet - og selv om den langsiktige tendensen er at vi har færre branner med alvorlig utfall - brenner det for mye.

Desember ble en dyster brannmåned i Norge – hele åtte personer omkom i branner i fjorårets siste måned. Det er tradisjonelt mange branner i julemåneden – og slik ble det dessverre i fjor også. Til tross for stort fokus på nettopp å unngå dette – er desember en måned hvor man synes å være spesielt utsatt for branner.

Det kan helt sikkert være flere årsaker til dette – men det pekes på blant annet utstrakt bruk av levende lys samt matlaging på komfyr som noen av de viktigste grunnene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) la onsdag frem brannstatistikken for fjoråret. Denne viser at 39 personer omkom i brann i 2018 – hvorav hele åtte altså omkom i løpet av desember.

39 personer er historisk sett et relativt lavt tall. Snittet siden man startet målingene i 1979 viser at det hvert år har omkommet 61 personer i branner. I 2017 var derimot tallet enda lavere, med 26 omkomne. Det var dermed dessverre en økning i fjor.

Den overordnende tendensen er at branner med dødelig utfall jevnt har gått nedover de senere årene – men fortsatt dør altfor mange i branner rundt om i landet. Vi kjenner på nåværende tidspunkt ikke til det totale antallet branner i løpet av fjoråret, men inntrykket er at brannene har vært mange – noe også de siste ukene før og den første uken etter årsskiftet viser. Meldinger om branner har kommer tett.

Dette viser med all tydelighet at arbeidet med å forebygge og hindre at branner oppstår, må ytterligere intensiveres. Mange av brannene skyldes det som kan kalles menneskelig svikt på en eller annen måte. Her må man jobbe med holdningsskapende arbeid – i tillegg til å bygge inn sikkerhetsbarrierer som skal hindre at det gjøres feil, blant annet ved bruk av elektriske maskiner og utstyr – for eksempel komfyrer. Tørrkoking av kjeler synes å være en stor utfordring.

Elder personer er også ekstra utsatt for å bli rammet av branner – og hvert år dør mange eldre i branner her i Norge. Man må derfor se om det er mulig å finne frem til og ta i bruk systemer som hindrer at denne gruppen er så sterkt utsatt og ikke minst se til at det benyttes gode nok alarmsystemer og at disse virker.

Da må helt klart også se på hvordan byggene våre et konstruert – og om vi bygger våre boliger og andre typer bygg trygge nok for å hindre at branner oppstår, og ikke minst at spredning av branner i minst mulig grad skal forekomme. Spesielt gjelder dette naturligvis store leilighetskomplekser. Vi har heldigvis ikke sett de store katastrofale leilighetsbrannene, spesielt i større blokker, på lang tid - men det finnes eksempler fra utlandet på hvor galt dette kan gå. Her er det viktig at man ser på hvor sannsynlig det er at dette kan skje også i Norge – og hvordan man kan hindre at noe slikt skulle oppstå.

God forebygging er nøkkelordet for å hindre de alvorlige brannene i å oppstå. Vi liker å tro at vi er flinke innen dette feltet – men når det hvert eneste år dør flere titalls personer i branner i Norge, finnes det helt klart forbedringspotensial på ulike nivåer.