Miljøkravene kommer

I løpet av de senere årene har byggenæringens prosjekter fått et langt sterkere miljøfokus enn tidligere. Dette gjelder både hvilke krav som stilles til byggingen av prosjektene, men ikke minst også hvordan det ferdige resultatet skal være. Denne utviklingen vil fortsette med uforminsket kraft.

Verdens ledere har i flere dager sittet og diskutert hvordan vi skal løse våre klimautfordringer. Gjennom FNs klimaforhandlinger i polske Katowice har vi virkelig fått et innblikk i kompleksiteten i dette arbeidet – og hvilke konsekvenser vi kan stå overfor om vi ikke når målene som kreves.

En viktig del av dette klimaarbeidet både på kort og noe lengre sikt omfatter i stor grad hvordan byggenæringen utvikler seg rundt om i verdens land. Det er ofte gjentatt at byggenæringen på global basis bruker nær 40 prosent av verdens ressurser og samtidig står for godt over 30 prosent av de globale klimagassutslippene. Dermed er det liten tvil om at hvordan byggenæringen klarer å utvikle seg har en enorm innvirkning på hvordan vi skal klare å nå klimamålene.

Dette gjelder ikke minst også her hjemme i Norge. Om det er noen nasjoner som burde ha muligheter til å kunne ta store steg på nasjonalt nivå, er det her i Norge. Vi har en økonomi som burde tilsi at vi kan gjennomføre de nødvendige løft – vi har en kompetent byggenæring som har vist seg å være tilpasningsdyktig og kunne tenke langsiktig, i tillegg til nå andre kortsiktige mål, og vi har i tillegg tilgang på byggematerialer som ligger helt i toppklasse både når det gjelder kvalitet og under hvilke forhold de produseres.

Dermed burde alt ligge til rette for at Norge kan få en byggenæring som går foran og viser hvordan det skal gjøres.

I dag er vi ikke helt der – men vi kan komme dit. Dette krever imidlertid at vi våger å sette tøffe mål – og ha ryggrad nok til å gjennomføre dem. Da må vi ha byggherrer som setter de nødvendige krav – og som er villige til å betale det som kreves. Det er ikke alltid det er slik i dag, men det finnes også flere eksempler på noen som ønsker å gå foran – og det kommer stadig nye modige utbyggere til. Og vi må kunne si at dette har endret seg mye på relativt kort tid. Nå er også resten av verdikjeden i full fart med å komme etter. Både arkitektene, rådgiverne og entreprenørene strekker seg stadig lengre for å bygge mer miljøvennlig og for å klare å skape prosjekter som er bærekraftige – i et langt perspektiv.

Nå ser vi også at investorene i stadig større grad stiller krav til at prosjektene de skal investere i skal være grønne, og sertifisert gjennom BREEAM, Svanemerket eller som som Miljøfyrtårn. 

Om de skal vurdere å kjøpe opp et ferdig kontorbygg kan det være helt avgjørende om prosjektet har en god BREEAM-sertifisering eller ikke, og det er selvsagt ikke slik at dette kun handler om å tenke miljøvennlig og bærekraftig. Dette handler om økonomi. Et bygg er langt mer verdt i markedet om det kan skilte med de riktige miljønivåene bygget inn. Et dårlig miljøbygg vil oppnå dårligere pris enn et tilsvarende bygg som kan skryte av å ha nådd de beste sertifiseringene. Mange selskaper ønsker nå kun å etablere seg i miljøbygg – og dette kan være noe de bevisst bruker både i forhold til markedsføringen av selskapets produkter – og i rekrutteringsøyemed. Så mens dette tidligere var fint å ha – men at andre forhold veide tyngre – begynner miljøaspektet nå å bli det aller viktigste for enkelte. Dette vil bare forsterke seg i tiden fremover.

Det at økonomiske hensyn veier stadig tyngre i miljøarbeidet er selvsagt meget positivt. Det må være ulike incentiver som skal ligge til grunn om vi skal få til et varig grønt skifte. Vi begynner nå å komme dit at markedsmekanismene speeder opp en grønn utvikling – og da er vi kommet langt.

I den siste utgaven av Byggeplassen, Byggeindustriens podkast, kommer JM Norges administrerende direktør Martin Asp og daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev, inn på nettopp dette. Bank- og finansnæringen vil snart stille enda strengere miljøkrav til byggenæringen. Det vil i seg selv være med på å tvinge frem endringene. De som allerede i dag legger til rette for dette og tar de riktige grønne valgene vil lettere kunne sikre svarte bunnlinjer også i tiden fremover. De økonomiske incentivene vil hjelpe næringen og miljøet til å skape en grønnere byggenæring.

Så skal vi også huske på at det å planlegge for strenge miljøkrav, blant annet gjennom BREEAM-sertifiseringen, også kan ha andre verdier enn bare miljøaspektet. Skal man få på plass de beste BREEAM-sertifiseringene må det planlegges skikkelig i forkant og man må ha fullt fokus under gjennomføringsfasen. Det i seg selv vil kunne gi prosjektene en kvalitet og finish som blir bedre enn om man ikke hadde bygget etter de grønne kravene.