Deltagere fra FoU-miljøer, industri og byggherrer samlet til workshop om magnetkis i Oslo.

Innlegg: Økt kunnskap om magnetkis er nødvendig

Det var konklusjonen til både norsk og internasjonal ekspertise som nylig var samlet i Oslo for å diskutere effekt fra magnetkis og andre sulfidmineraler på betongens bestandighet. 

Innlegg av: 

Dr.ing Bård Pedersen, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Professor Børge Johannes Wigum, NTNU/HeidelbergCement Northern Europe

Magnetkis forekommer i mange ulike bergarter, og selv svært små mengder vil kunne gi alvorlige skader i betong.

Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39, påpeker at Statens vegvesen ønsker å bruke mest mulig av steinen fra tunneldrivingen til betong og veibygging, og derfor er det viktig å kunne lære av internasjonal erfaring.

Hun sier også at det gir stor miljøgevinst, samtidig som det er lønnsomt å kunne bruke stein fra tunneldriving lokalt, enten til selve veibyggingen, eller til betong til bruer og tunneler.

Magnetkis forårsaker store skader på betong
Forskere fra Canada redegjorde for skadesaker i Canada og USA, hvor magnetkis har forårsaket omfattende problemer. Skadene oppstår relativt raskt, dvs. etter kun noen få år. Noen av de største problemene har vært relatert til grunnmurer på hus, og det er flere tusen huseiere som er rammet i USA og Canada. Det ble også redegjort for situasjonen i Sverige, Finland, England og Sveits hvor det i varierende grad er rapportert om skader forårsaket av sulfidmineraler/magnetkis.

Trenger økt kunnskap om grenseverdier og tiltak
I Norge ble problemstillingen nylig aktualisert gjennom Follobane-prosjektet, hvor planlagt bruk av tunnelmasse måtte kanselleres pga. et innhold av magnetkis som i betydelig deler av tunnelen oversteg tillatte grenseverdier. Tunnelmasser måtte derfor deponeres, og betongtilslag måtte kjøpes fra annen kilde. Dette hadde i tillegg til store økonomiske konsekvenser også åpenbare negative miljøkonsekvenser. Det kom i løpet av seminaret fram at innhold av potensielt skadelige nivåer av magnetkis i Norge i hovedsak kan reletateres til knust tilslag (inklusive masser fra tunnelprosjekter), og i meget liten grad utgjør et problem for naturtilslag.

I Norge har det ikke vært rapport om skader som kan knyttes direkte til sulfidmineraler, med unntak for skader relatert til alunskifer. Med økende bruk av knust tilslag, og ikke minst ønsket om å bruke tunnelmasser, vil potensialet for skader kunne øke.

Vi trenger derfor økt kunnskap om:
* analysemetoder for å bestemme type og mengde av ulike sulfidmineraler
* kriterier og grenseverdier for sulfidmineraler i tilslag
* mulige tiltak i form av sementer/bindemidler

Etablering av ny kunnskap om disse tingene vil kunne gi mer bærekraftig utnyttelse av tilslagsressurser i Norge, inklusive tunnelmasser, og samtidig gi økt sikkerhet mot fremtidige skader på betongkonstruksjoner. Statens vegvesen jobber med å fremskaffe finansiering for et nasjonalt FoU-prosjekt om dette, med koblinger mot et kanadisk prosjekt som startes opp i disse dager.