Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ble vist rundt i Glavas fabrikk i Askim. Foto: Christian AarhusKlima- og miljøminister Ola Elvestuen fikk med seg en Glava-truse fra Glava-sjef Jon Karlsen tilbake til departementet. Foto: Christian AarhusKlima- og miljøminister Ola Elvestuen på omvisning fos Glava. Foto: Christian AarhusEt av målene med besøket var å se mer på pilotprosjektet Glava har gjort med et nytt elementsystem på dette huset like ved fabrikken i Askim. Foto: Christian AarhusKlima- og miljøministeren fikk også prøve å montere Glavas nye elementer. Foto: Christian AarhusFoto: Christian AarhusFoto: Christian Aarhus

Imponert minister på Glava-besøk – men rullet ikke ut nye Enova-løfter

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) besøkte Glavas fabrikk i Askim tirsdag. Han var imponert over produktene og så enøk-nytten av dem, men lovet ikke mer målrettet Enova-støtte.

Elvestuen hadde tatt turen til Askim for å se på og lære mer om Glavas nye fasadeelementer, som de presenterte tidligere i år. Et system som har tatt mål av seg til å halvere tiden det tar å energioppgradere et bolighus, og samtidig sørge for at huset får en luftet kledning.

- Vi har brukt enormt med energi på pilotprosjektet, og det er de 700.000 – 800.000 boligene som står og oser energi rundt om i Norge som vi vil gjøre noe med, forklarte Glava og Saint-Gobain Norge-direktør Jon Karlsen ministeren.

Elvestuen anerkjente at eksisterende bygg er en av nøklene til å lykke med klimamålene Norge og mange andre land har forpliktet seg til.

- For å nå klimamålene er det innovasjon, næringsutvikling og nyskapning som trengs. Glava er en del av det som er løsningen vi trenger. Det har faktisk større betydning enn resultatet man har som bedrift, sa Elvestuen.

Han fortalte at han ikke var klar over at resirkulert glass var en så viktig del av produksjonen, og at det ga Glava en enda viktigere plass på miljøkartet.

- For vanskelig

Glava har i mange år hevdet at det har vært for vanskelig å finne frem til og for liten informasjon om støtteordningene som ligger i Enova til etterisolering. Det er satt av 250 millioner kroner til enøk-tiltak i form av støtte fra Enova, men de klarte ikke å bruke opp dette beløpet i 2017. Dette utfordret de også ministeren på, uten at han kom med noen nye løfter i Askim tirsdag morgen.

- Jeg mener vi har styrt Enova til å gi støtte til slike prosjekter. En støtte som ble opprettet etter påtrykk fra Venstre i forrige stortingsperiode. Hvordan den skal innrettes er det Enova som har ansvaret for, men man bør gjøre det så enkelt som mulig, sa Elvestuen.

- Synes dere det er enkelt nok, Karlsen?

- Nei, vi synes terskelen er for høy for folk flest. Det ser vi fordi pengene ikke blir brukt opp. Alt for få prosjekter, alt for få som gjør noe med boligene, svarte Glava- og Saint-Gobain-sjefen til Byggeindustrien.

- I fjor eller i år ble det brukt 183 millioner kroner. Selvfølgelig ikke bare på isolasjon, men inn mot boligeiere. Det handler om solceller og andre tiltak, repliserte ministeren, uten at Karlsen var helt fornøyd.

- Men med tanke på at det er 700.000-800.000 potensielle kunder burde det flommet over av søknader, og det burde vært sånn at de pengene gikk unna uten problemer, sa han. Karlsen mener også at det er for høye krav til å få støtte, og at det er minst like viktig å se på boligene hvor det virkelig fyres for kråka, som for passivhus.

Eksport

Glava ser store muligheter med pilotprosjektene de nå har gående. Privatboligen har blitt en suksess, og nå holder de på å kle en del av hovedbygget sitt med det samme systemet. Dermed tar de også steget over til næringsbygg, og et enda større marked.

Selv mener Glava at de her har et unikt system, og ser store muligheter både i Norge og utenfor landets grenser. Elvestuen påpekte at her finnes det muligheter for støtte.

- Vi har miljøteknologiordningen. Den er styrket neste år, og en ordning vi har lagt på hvert eneste år. Nå har vi laget en egen hjemmeside sammen med Innovasjon Norge kalt Explorer, som ble lansert i sommer. Nettopp for å vise og fremme norsk teknologi og miljøteknologi ut i verden, understreket han.