Ari Soilammi, utviklingssjef i RIF. Foto: Nicolas Tourrenc / RIF

RIF: Endret forskrift svekker kvaliteten og sikkerheten på norske bygg

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) frykter at lavere krav til prosjektering av nye bygg kan få alvorlige konsekvenser for blant annet brukere og beboere på sykehjem, skoler og barnehager.

– I verste fall kan det føre til at bygninger kollapser, sier RIFs utviklingssjef Ari Soilammi i en pressemelding.

I Norge bygges det for over 300 milliarder kroner hvert år. Det er en stor andel av verdiskapningen i landet vårt og det er helt avgjørende at bygningene har høy kvalitet, er trygge og varer lenge.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå revidert saksbehandlingsforskrift etter plan- og bygningsloven. Forskriften regulerer blant annet kvalifikasjonskrav til alle foretak som skal prosjektere og bygge i Norge.

–Regjeringen har gjort det de kaller «mindre endringer» i Byggesaksforskriften og kravene til sentral godkjenning, uten en skikkelig utredning av konsekvensene. Endringer i hva som kan kvalifiseres som faglig ledelse av byggprosjekter, og lemping av krav til utdannelse, vil i realiteten få store konsekvenser. Dette kan virke som små̊ endringer, men hadde regjeringen tatt seg tid til å utrede

disse konsekvensene, hadde de skjønt at de kan bli store. Endringene kommer til å svekke kvaliteten på norske bygg, sier Ari Soilammi, utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Prosjekteringsmiljøet og høgskolemiljøet har samlet kommet med en sterk fraråding, men departementet har allikevel åpnet opp for at foretak kan prosjektere store byggverk helt uten ansatte arkitekter og ingeniører.

–Departementet legger opp til at folk uten tilstrekkelig utdannelse skal prosjektere det meste som bygges av offentlige bygg, som for eksempel skoler, barnehager, sykehjem, og boligblokker og kontorbygg. Vi er svært bekymret for hva dette vil bety for helse, miljø og sikkerhet i norske byggverk, sier Soilammi.

–I sin ytterste konsekvens kan endringene bety at bærekonstruksjoner i byggverk feildimensjoneres av ukvalifisert personell. Det betyr for eksempel at taket ditt kan bli feilprosjektert og kollapse ved første store snøfall.

Når ukvalifisert personell prosjekterer bygg, følger det med en risiko for å velge feil varige materialer, miljømessig uheldige løsninger og at det prosjekteres løsninger som gir dårlig brannsikkerhet eller dårlige lydforhold.

–Uheldige løsninger og ukvalifisert prosjektering vil gå ut over de som skal bruke, eie og forvalte byggene; Skoleelever, eldre, offentlige ansatte og andre. Norske bygg skal være sikre og av høy kvalitet. Regjeringen er i ferd med å la utviklingen gå motsatt vei, sier Soilammi.

Sentral godkjenning i tiltaksklasse 2 har frem til nå vært et kvalitetsstempel. Med de nye endringene vil det i langt mindre grad være et kvalitetsstempel, og dermed kan ikke byggherrene, kommunene og private boligkjøpere lenger anta at tiltaksklasse 2 er et bevis på at byggene prosjekteres av kompetente foretak.

–Vi anbefaler at byggherrer nå stiller egne, konkrete krav til fagkompetanse og utdanning hos leverandører. Her kan vi i RIF bistå. Vi har utviklet vår egen godkjenningsordning som sikrer at medlemmene våre har de nødvendige kvalifikasjoner for å prosjektere lovlige og varige byggverk.

RIF påpeker at Fagskoleutdanning kan være tilstrekkelig for et lite mindretall av godkjenningsområdene for prosjektering i tiltaksklasse 2. 

- Men i flertallet av fagene må man ha bachelor- eller masterutdanning i bunnen, ellers har man rett og slett ikke den nødvendige teoretiske forståelsen for å kunne stå ansvarlig for en forsvarlig prosjektering. RIF er spent på hvordan DIBK og byggesakskontorene i kommunene nå skal utføre tilsyn og vurdere om foretak som tar på seg prosjekteringsansvar er faglig kompetente nok, og om antallet prosjekteringsfeil og tvistesaker i næringen vil øke, mener Soilammi.

- Vi tviler sterkt på at alle bestillere får med seg at sentral godkjenning i klasse 2 ikke lenger sikrer at ingeniører er ansvarlige for prosjekteringsarbeidet. Forskriftsendringen betyr derfor at bestillere nå må være mye mer bevisste på hvilke kompetansekrav de stiller når de anskaffer prosjekteringstjenester, sier han.