Illustrasjon: NCC, Schönherr, COWI, Ratio arkitekter AS, Karlsson arkitekterArild Vassenden er Sykehusbyggs mann på Nytt sikkerhetsbygg ved St. Olavs hospital.Store vinduer skal gi lys og trivsel, men det er sikkerhetsglass for å hindre at noen kan knuse dem. Illustrasjon: NCC, Schönherr, COWI, Ratio arkitekter AS, Karlsson arkitekterLys og fin gymsal for at de som er dømt til tvungen behandling skal stimuleres til positiv aktivitet. Illustrasjon: NCC, Schönherr, COWI, Ratio arkitekter AS, Karlsson arkitekterArild Vassenden er Sykehusbyggs mann på Nytt sikkerhetsbygg ved St. Olavs hospital. Foto: John Ivar F. Eidsmo/SykehusbyggSlik blir sikkerhetsbygget liggende på Østmarka i Trondheim. Illustrasjon: SykehusbyggIllustrasjon: NCC, Schönherr, COWI, Ratio arkitekter AS, Karlsson arkitekter

Bygger for de syke og farlige

Med Nytt sikkerhetsbygg, St. Olavs hospital, får Norge for første gang et psykiatrisk sykehusbygg designet for pasienter som er alvorlig psykisk syke og har en farlig adferd. 

Fakta

Nytt sikkerhetsbygg, St. Olavs hospital

Areal: 6200 kvm.

Byggeperiode: 2019-2021

Pasienter: 21

Ansatte: Ca. 150 årsverk

Kostnad: ca. 450 millioner kroner

Aktører: NCC, Schönherr, COWI, Ratio arkitekter AS og Karlsson arkitekter.

Det finnes tre regionale sikkerhetsavdelinger i Norge, i Trondheim, Bergen og Oslo. Planen er at virksomheten ved sikkerhetsavdelingen på Brøset sykehus, St. Olavs hospital i Trondheim, flytter inn i nytt sikkerhetsbygg på Østmarka i 2021/2022. Oslo universitetssykehus skal også bygge nytt for denne pasientgruppen.

Men hvordan bygger man for mennesker som er syke og farlige at domstolen har dømt dem til behandling? Pøser på med betong, gitter og murer? Absolutt ikke – ifølge Arild Vassenden, Sykehusbyggs prosjektleder for Sikkerhetsbygget.

-Ja, bygget må være sikkert både for pasientene og de ansatte, og det må være rømningssikkert. Men samtidig skal bygget understøtte behandlingen. Bygget skal bidra til å gjøre pasientene friskere. Disse hensynene er ikke alltid så lett å forene, men det er det vi må anstrenge oss for å få til. Også for denne type bygg er målet å gjøre brukeren mest mulig i stand til å mestre livet ved hjelp av egne ressurser. Pasienten skal få hjelp til å mestre den farlige adferden, og etter hvert overføres til et lettere behandlingsnivå.

Spesielle hensyn
Et stort sikkerhetsproblem på en slik institusjon er risikoen for at pasienten skader seg selv eller andre. Sikkerhetsbygget designes for å gjøre det så vanskelig som mulig. Bygget skal ikke ha elementer der pasienten kan henge seg i. Alle dørhåndtak vender nedover. Listverk finnes ikke, eller er skrudd fast slik at ingen kan rive det av og bruke fliser til å stikke med. Vanlige sprinkleranlegg for brannslukking finnes ikke – de kan utløses av pasienten og skape farlige situasjoner. De fleste er dømt til psykisk helsevern. Pasientene er ikke tilregnelige, da hadde de sittet i fengsel. I Norge er 170 mennesker dømt til psykisk helsevern, og retten bestemmer hvor i behandlingshierarkiet vedkommende skal være.

Tenke menneskelig
Rundt bygget skal det reises et fem meter høyt nettinggjerde, ikke en mur. Til tross for hensynet til sikkerheten, har arkitektene utstyrt bygningene med store glassflater. Forskjellen er at dette er sikkerhetsglass som ikke lar seg knuse om man løper inn i det eller kaster noe mot det.

- Vi må tenke menneskelig. Det skal være estetisk og skikkelig. Godt med lys og fine omgivelser er bra og beroligende for pasienten. På et somatisk sykehus er det brede korridorer for å trille sykehussenger. I psykiatrien trenger pasientene litt ekstra rom rundt seg, samtidig som det finnes nisjer der man kan sette seg og føle seg trygg. Det må være lett å orientere seg. Bygg i psykisk helsevern må matche problemstillingene. De som er dømt til behandling i sikkerhetsavdeling har opplevd dramatiske hendelser. Vi må legge til rette for at de skal oppleve mestring, gjerne innen idrett, utdanning og aktiviteter, sier Arild Vassenden.

Motsatt utvikling
Både i psykiatrien og i somatikken at pasienten skal behandles på lavest mulig nivå i systemet. Mange oppgaver som før hørte til i sentralinstitusjoner er overtatt av distriktspsykiatriske senter (DPS), og mye av det som før lå på regionalt nivå er flyttet ned til kommunene og helt hjem til pasientene.

Samtidig er tendensen motsatt i den andre enden av skalaen. Regioninstitusjonene som skal bygges for de alvorlig syke og farlige pasienten er spesialpasset denne pasientgruppen.

Mangler standarder

I Norge finnes ikke standarder for hvordan et regionalt sikkerhetssykehus skal være. Sykehusbygg har fått i oppdrag av myndighetene å samle kunnskap som kan være grunnlag for en mulig standardisering.

- Alle er tjent med standarder. Vi kan ikke starte på nytt hver gang. Men standardene må ikke komme inn for tidlig, og de må være slik utformet slik at det er rom for å lære og lage nye og bedre løsninger, sier Arild Vassenden i Sykehusbygg.

Ingen med høyeste sikkerhet

Både Sverige og Danmark har institusjoner for særlig høy sikkerhet, men Norge har ingen institusjoner som oppfyller kravene til det aller høyeste sikkerhetsnivået. Norske myndigheter har definert lovkrav for denne typen institusjon, men ingen region har foreløpig fått i oppdrag å bygge en. Når sikkerhetsbygget i Trondheim skal bygges, legges det inn muligheter for et tilbygg som kan ha dette nivået.