Bygg.no

Meny
Hva leter du etter?
Tips oss
Les Byggeindustrien digitalt
  • Bygg
  • Anlegg
  • Eiendom
  • Arkitekter
  • Rådgivere
  • Byggevarer
  • Øvrige Øvrige
    • Anleggsmaskiner
    • Betong
    • Bil
    • Bolig
    • Bygg Reis Deg
    • Byggedagene
    • Byggejus
    • Energi
    • HMS
    • Personalnytt
    • Produkter
    • Tre
    • Stål
    • Forbruker
    • Byggeprosjekter
  • A til Å
  • Byggedagene
  • Bygg Reis Deg
  • Hage
  • Byggenæringens kalenderByggenæringens kalender
  • Meld deg på vårt nyhetsbrev
  • Nyheter på din side
  • Tips til redaksjonen
  • Kontakt oss

Besøksadresse
Stensberggaten 27
0170 Oslo

Postadresse
Postboks 6831, St. Olavs plass
0130 Oslo

Telefon
+47 23 70 95 00

Les Byggeindustrien digitalt
  • Anleggsmaskiner
  • Betong
  • Bil
  • Bolig
  • Bygg Reis Deg
  • Byggedagene
  • Byggejus
  • Energi
  • HMS
  • Personalnytt
  • Produkter
  • Tre
  • Stål
  • Forbruker
  • Byggeprosjekter
Les siste digitalutgave Les Byggeindustrien digitalt
Mest lest Ledigestillinger Bygge-prosjekter

Artikkelserie del 4: Kontraktskrav om maksimalt to ledd med underentreprenører

Mari Benkow og Jørgen Myhre er advokater i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

Publisert: 02.10.2018 09:12. Sist endret: 02.10.2018 09:12.

Denne høsten har Advokatfirmaet Føyen Torkildsen skrevet en artikkelserie i Byggeindustrien. Denne gangen skriver advokatene Mari Benkow og Jørgen Myhre om kontraktskrav med maks to ledd med underentreprenører.

  • Kjempehopp for OBOS-prisene i Oslo

  • Tysk asfalt- og betongverkprodusent satser i Norge

  • Norconsult utvider i Polen

  • Veidekke bygger ny legevakt i Arendal

Nettleder

Koronaen utfordrer

Les også:

  • Økt ansvar på kommunene
  • Fotballskandalen som må få konsekvenser
  • Kan bli enorme VA-utgifter for oss alle
  • En klar oppfordring til byggenæringen
  • Stor utvikling innen elektriske anleggsmaskiner
Flere ledere

Siste gjestekommentarer

Kari Sandberg

«Entreprenørene vil ha strengere miljøkrav»
Les mer

Les også:

  • Kunstig intelligens kan effektivisere arbeidet i byggebransjen - også ute på byggeplassen
    Bjørn Røsten
  • Bygningsanatomi og endringsdyktighet
    Jan Eldegard Hjelle
  • Innlegg: For en grønn omstilling i byggenæringen må alle med
    Ann-Kristin Ytreberg
  • Byggenæringen trenger kompetanse om eksisterende bygningers anatomi som grunnlag for ombygging og god bygningsforvaltning
    Svein Bjørberg
  • Å skifte vinduer er effektiv energi- og klimapolitikk
    Hilde Widerøe Wibe
Flere gjestekommentarer

Siste nyheter

  • Tysk asfalt- og betongverkprodusent satser i Norge
  • Norconsult utvider i Polen
  • Veidekke bygger ny legevakt i Arendal
  • Innlegg: Så gutta skal bygge landet og jentene pleie det, eller?
  • Byggma-sjef og eier tar ut en halv milliard kroner i utbytte
  • Blir daglig leder i Gategodsgutta
  • KF Entreprenører skal rehabilitere Sofienberg skole for 43 millioner
  • Nordic Roads med mobilt knuse- og sikteutstyr fra Lippmann Global i Norge
  • Oslo-entreprenør snudde minus til pluss i 2020
  • Bonava henter Eie-leder som ny salgssjef
Gå til arkiv

Byggeprosjekter

Jessheimbadet

Flere prosjekter

  • TROX Auranor
  • Mosenteret og Sentrum Terrasse
  • Stjørdal helsehus
  • Oppdal Innovasjonssenter
  • Rykkinntoppen
  • Tribunen
  • Ny idrettshall – Sognahallen
  • Jarenga barnehage
  • Contiga Askøy
  • OBS Bygg Leangen
  • Øystre Slidre helsetun
  • Ålesund Bybad
  • Hareid Helsehus
  • Tolga kulturhus - Vidarheim
Flere prosjekter

Siste kontrakter

Veidekke bygger ny legevakt i Arendal

Flere kontrakter

  • HENT starter på milliardprosjektet Aker Tech House
  • COWI vant Hordfast-kontrakt
  • GK fikk stor kontrakt i regjeringskvartalet
  • AF bygger 163 leiligheter i massivtre som FutureBuilt-prosjekt
  • Rejlers skal planlegge nytt ledningsnett for Bane NOR
  • Multiconsult skal levere forprosjekt for oppdrettsanlegg i Kina
Flere kontrakter

Bildekaruseller

  • Grunnstein er lagt for Ravinen i Fjerdingby

  • Lan Marie Berg sprengte den første salven på Prosjekt Ny vannforsyning Oslo

  • Pon overleverte ti nye elektriske gravere - opplever stor interesse for el-maskiner

Vis flere bildekaruseller

Byggenæringens kalender

Dato Aktivitet
31.08 Byggedagene 2021
08.09 Vi Bygger Bergen 2022
Vis flere arrangementer

Siste fra Bygg-TV

  • Markerte anleggsstart for ny vannforsyning Oslo

  • Skanska med 110-års medlemskap i NHO

  • Erna Solberg kjører elektrisk tippbil

Vis flere videoer

Tips oss

facebook twitter linkedin mail print

email authorMari Benkow og Jørgen Myhre

Les også:
  • Artikkelserie del 1: Kvalifikasjonskrav og ESPD
  • Artikkelserie del 2: Særkrav til underentreprenører i kontrakter med det offentlige
  • Artikkelserie del 3: Kan offentlige byggherrer begrense entreprenørens mulighet til å benytte underentreprenører?

Med dagens anskaffelsesforskrift kom det en ny regel om maksimalt to ledd med underentreprenører. Norske oppdragsgivere følger dette lojalt i sine bygg- og anleggskontrakter. Men er regelen i samsvar med EØS-retten?

Anskaffelsesforskriften pålegger offentlige oppdragsgivere å stille kontraktskrav som begrenser antall ledd med underentreprenører en entreprenør kan ha under seg i bygg- og anleggskontrakter som skal kunngjøres.

Den aktuelle bestemmelsen sier:

«Oppdragsgiveren skal stille krav om at leverandørene kan ha maksimalt to ledd i leverandørkjeden under seg når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider.»

I bestemmelsens annet ledd er det regulert når oppdragsgiver likevel kan dispensere fra dette.

Bestemmelsen er særnorsk, og stammer ikke fra EUs anskaffelsesdirektiv, i motsetning til de fleste andre bestemmelsene i anskaffelsesforskriften.

Denne type kontraktsbegrensninger på antall ledd med underentreprenører, ble praktisert av flere store, statlige oppdragsgivere også under den gamle anskaffelsesforskriften. Under arbeidet med ny anskaffelsesforskrift ble det foreslått å ta inn en forskriftsregel som pålegger alle oppdragsgivere å innta slike bestemmelser i sine kontrakter.

Departementet sendte forslaget ut på en særskilt høring, og begrunnet det i et formål om å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Begrunnelsen er særlig at det for oppdragsgivere i praksis er vanskelig å kontrollere ansattes lønns- og arbeidsvilkår i lange kjeder med underleverandører under leverandøren som utfører arbeider.

Selv om utgangspunktet er kontraktsfrihet, og selv om formålet bak bestemmelsen utvilsomt er godt, kan det stilles spørsmål om bestemmelsen er forenlig med EØS-retten.

Både etter EØS-retten generelt, og det EØS-rettslige anskaffelsesdirektivet spesielt, gjelder nemlig begrensninger på hva slags kontraktsvilkår en oppdragsgiver kan oppstille i en anskaffelse. Generelt gjelder de grunnleggende prinsippene om fri flyt av tjenester og etableringsfriheten. Spesielt gjelder et utgangspunkt om at leverandørene har rett til å organisere seg slik de ønsker og finner mest hensiktsmessig, da dette bidrar til økt konkurranse.

I en tidligere artikkel, Byggeindustrien nr 14/2018, omtalte vi en sak fra EU-domstolen, der et kontraktskrav som tilsa at minst 25 % av arbeidene måtte utføres av leverandørens egne ansatte, ble underkjent med den begrunnelse at dette var i strid med EØS-retten. Generaladvokaten uttalte i den saken:

«[Anskaffelsesdirektivet] tilsigter ikke alene at undgå hindringer for den fri bevægelighed for tjenesteydelser i forbindelse med indgåelsen af offentlige bygge- og anlægskontrakter eller offentlige vareindkøbskontrakter, men også at garantere en effektiv konkurrence ved tildelingen af offentlige kontrakter. … Underentrepriser bidrager derfor til at opnå direktivets målsætninger ved at øge antallet af potentielle ansøgere ved indgåelsen af offentlige kontrakter.»

Generaladvokatens uttalelsen viser EU-rettens utgangspunkt. Samtidig kan det likevel være lovlig med kontraktskrav som legger begrensinger på bruken av underentreprenører. Men slike begrensninger må imidlertid normalt forankres i et konkret unntak i anskaffelsesdirektivet eller begrunnes særskilt i hvert tilfelle. Dette illustreres gjennom en annen sak fra EU-domstolen, C-298/15, avsagt i april 2017. Saken handlet om en litauisk lovregel som påla entreprenøren å utføre «hoveddelen» av entreprisen selv, og ikke overlate dette til underentreprenører. Bakgrunnen for lovhjemmelen var at litauiske myndigheter hadde dårlig erfaring med overdragelse av hele eller store deler av entreprisene fra større entreprenører til mindre underentreprenører da dette syntes å gå på bekostning av kvaliteten og gjennomføringen av arbeidene. Dette en gyldig grunn, sa EU-domstolen. Det domstolen imidlertid ikke godtok, var at dette var en generell regel, som ikke krevde at det ble foretatt en særskilt vurdering i det enkelte tilfellet.

Her er man i kjernen av det mulige problemet med den norske forskriftsregelen. Bestemmelsen gjelder generelt for alle bygg- og anleggskontrakter med verdi over 1,3 millioner kroner. Begrensningene gjelder alle disse kontraktene, uavhengig av om oppdragsgiver foretar en særskilt vurdering av om det er påkrevet eller hensiktsmessig å begrense antall ledd med underentreprenører i den enkelte kontrakt. Tvert imot har ikke oppdragsgiver anledning til å åpne for flere ledd med underentreprenører selv om man i det enkelte tilfellet skulle mene at forskriftens begrensning ikke er påkrevet. Den eneste unntaksmuligheten forskriften åpner for i perioden fram mot kontraktsinngåelse, er unntak for å sikre tilstrekkelig konkurranse blant leverandørene, som er et annet vurderingstema. Forskriften åpner derimot ikke for unntak hvis oppdragsgiver skulle mene at det er uproblematisk å følge opp ansattes lønns- og arbeidsvilkår, selv om en leverandør har flere ledd enn to underentreprenører under seg.

For oppdragsgiver er dette en vanskelig situasjon. Forskriftsbestemmelsen er utvetydig- og plikten gjelder i alle konkurranser om bygg- og anleggskontrakter som skal kunngjøres. Selv om en oppdragsgiver skulle mene at forskriftens begrensning av antall underentreprenørledd ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i sitt tilfelle, vil oppdragsgiveren likevel være forpliktet til å gjennomføre anskaffelsen i tråd med den norske anskaffelsesforskriften. Spenningsforholdet mellom forskriftsbestemmelsen og EU-retten kan på den annen side være svært interessant for entreprenørene. Dersom en entreprenør, i en konkret konkurranse, mener at det er nødvendig eller klart hensiktsmessig å organisere seg med underentreprenører i flere enn to ledd, kan leverandøren vurdere å utfordre forskriftsbestemmelsen. Blir leverandøren avvist fordi han har flere enn to ledd med underentreprenører i kjede under seg, kan han bringe saken inn for domstolen, med påstand om at den generelle forskriftsregelen skal settes til side fordi den ikke er i tråd med Norges EØS-forpliktelser.

Så får vi se hva domstolene eventuelt måtte mene om dette.

Nøkkelord:

Jus, Byggejus
 

Kjempehopp for OBOS-prisene i Oslo

 

Risa snudde minus til pluss

 

Byggma-sjef og eier tar ut en halv milliard kroner i utbytte

 

Veidekke bygger ny legevakt i Arendal

Annonsørinnhold
 

Se skrekkbilder fra tak som ikke får regelmessig tilsyn

Annonsørinnhold
 

Disse hundene sparer liv og penger


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Byggeindustrien

Bygg.no
  • Besøksadresse

    Stensberggaten 27,
    0170 Oslo

    Postadresse

    Postboks 6831, St. Olavs plass
    0130 Oslo

    Telefon

    +47 23 70 95 00.
  • Sjefredaktør

    Arve Brekkhus
  • Nyhetsredaktør

    Frode Aga
  • Redaksjonssjef nett

    Christian Aarhus
  • Salgssjef

    Kirsten B. Thorkildsen
  • Annonsesalg nett

    Geir Larsen

Tips til redaksjonenredaksjonen@bygg.no

Byggeindustrien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk

Om informasjonskapsler (cookies)

Vilkår for bruk av videoinnhold

Fagpressen