- Tvistenivået i bygge- og anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør flere milliarder kroner, skriver EBA-sjef Kari Sandberg i et brev til samferdselsminister Jon Georg Dale.

Fem av EBAs medlemmer har over fem milliarder utestående i omtvistede krav

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) skriver i et brev til samferdselsminister Jon Georg Dale at tvistenivået i bygge- og anleggsnæringen er for høyt - og at fem av deres medlemmer alene har over fem milliarder kroner utestående i omtvistede krav. De ber nå om et møte med ministeren for å diskutere situasjonen.

- Tvistenivået i bygge- og anleggsnæringen er høyt, og samlet omtvistet beløp mellom entreprenører og byggherrer utgjør flere milliarder kroner. Fem av entreprenørforeningens medlemsbedrifter har alene over fem milliarder kroner utestående i omtvistede krav. Samtidig har konfliktnivået vært økende de siste årene, skriver EBA-sjef Kari Sandberg i et brev til samferdselsminister Dale.

Vil diskutere problemstillingen
De ønsker å informere ministeren nærmere om problemstillingen, og å diskutere hva som kan gjøres for å redusere tvisteomfanget og de likviditetsutfordringer dette innebærer for entreprenørene og samfunnet som helhet.

– Dette går ikke lenger. Situasjonen med stadig flere byggetvister er blitt dramatisk forverret de siste årene, sier Sandberg i en kommentar til Aftenposten.

Ifølge Aftenposten legger EBA nå frem fire forslag overfor Samferdselsdepartementet på hvordan situasjonen kan bedres: Statlige byggherrer må ta i bruk standardkontrakter som er tilpasset den norske anleggsbransjen, det bør stå i kontraktene at tvisteråd skal brukes ved uenigheter underveis i prosjekter, ikke bare pris må telle når kontrakter tildeles - også ryddige arbeidsvilkår og helse, miljø og sikkerhet må vektlegges samt at entreprenørekspertise må involveres så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen.

Tvist om arbeidsomfang og betaling for uforutsette hendelse
EBA peker i brevet også på at uenigheter som regel er knyttet til tvist om arbeidsomfang og betaling for uforutsette hendelser som oppstår i prosjektperioden.

- Dette har blant annet sammenheng med at prosjektene ikke er fullt ut prosjekterte før arbeidene starter opp, og at det derfor regelmessig vil oppstå situasjoner og arbeidsoppgaver entreprenøren ikke har tatt høyde for i sin pris til oppdragsgiver. Entreprenørene har i henhold til Norsk Standard - kontraktene arbeidsplikt ved omtvistede krav, den såkalte «hoppeplikten». Dette innebærer at entreprenøren må utføre arbeid de blir pålagt selv om oppdragsgiver bestrider at arbeidet innebærer krav på mer tid eller mer penger, påpeker Sandberg.

Hun skriver videre at problemet med disse sakene er at de regelmessig ikke finner sin løsning før prosjektet er ferdig, og at sakene blir en del av en sluttoppgjørsdiskusjon som, hvis partene ikke forhandler seg frem til en løsning, ender i domstolene. Domstolsbehandling og eventuell avgjørelse i domstolen er svært ressurskrevende, og kan pågå over flere år, utdyper Sandberg.

- Disse tvistene binder opp ressurser, kapital og kompetanse som i stedet kunne vært brukt til å bygge jernbane og vei. Ingeniører og andre høyt kvalifiserte medarbeidere bruker tid på advokater i stedet for å sikre effektivitet og kvalitet på byggeplassen, legger Sandberg til.

2,2 milliarder
EBA har tatt initiativ til utarbeidelse av en kostnadsanalyse utført av Samfunnsøkonomisk Analyse. Denne viser at de største konfliktene i bygge- og anleggsnæringen oppstår når byggherren er en statlig aktør. Analysen viser at samfunnet påføres en årlig kostnad tilsvarende 2,2 milliarder kroner som følge av slike saker.

- På toppen av de såkalte ressurs- og kapitalkostnadene kommer betydelige negative følgevirkninger som ikke lar seg tallfeste. Selv om disse kostnadene ikke inngår i regnestykket på 2,2 milliarder, er de like fullt reelle: Kostnaden av en forsinkelse i et veiprosjekt på én milliard kroner er ofte rundt en million kroner i uka, avhengig av lønnsomheten på prosjektet. En følgevirkning er at tvistesaker vil kunne skape forsinkelser som påfører samfunnet store «usynlige» kostnader ved at positive nyttegevinster blir utsatt i tid. EBA frykter dessuten at risikoen for kostbare og langvarige konflikter kan bidra til å svekke konkurransen i bransjen. Kort oppsummert er det behov for å redusere tvistenivået i bransjen, utdyper EBA-lederen i brevet til Dale.

Overfor Aftenposten sier Sandberg at en stor del av ansvaret for situasjonen ligger hos staten.

– Staten har penger og har lite å tape på at sakene drar ut i tid. Entreprenørene, som må bære søksmålene, kan i verste fall gå konkurs, sier hun til avisen.

Til Aftenposten sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen at han er enig i at det i dag er for mange byggetvister.

– Vi har et ansvar. Men man gjør klokt i å erkjenne at det alltid er to parter i slike konflikter, sier han, og legger til at de vil være med på å finne virkemidler til å løse og unngå konflikter.

Problemet med merverdiavgift på omtvistede krav

EBA-sjef Kari Sandberg dra også frem at det i tillegg til tvisteomfanget er det et betydelig problem for entreprenørene at de må svare merverdiavgift på beløp de mener å ha krav på, men som byggherren bestrider.

- Entreprenørene må altså på grunn av "hoppeplikten" uføre arbeid byggherren ikke vil betale for, og i tillegg svare 25 prosent merverdiavgift av dette til staten. Det sier seg selv at dette innebærer en voldsom likviditetsbelastning som svekker bedriftene, og i verste fall medfører konkurs hos disse, sier Sandberg.

EBA har ved hjelp av Deloitte Advokatfirma AS utarbeidet et notat som skisserer løsninger på problemet.

- Ingen av disse forslagene nødvendiggjør lovendringer, kun endringer i forskrift. Alle forslagene er provenynøytrale, sier Sandberg.

Dette er forslagene fra Deloitte:
1 - Innføring av like regler om omtvistede krav i avgiftsretten som innenfor inntektsskatteretten

2 - Innføring av like regler om omtvistede krav i Norge som i Sverige og Danmark

3 - Innføring av et «kontantprinsipp»

4 - Innføring av en ordning med «midlertidig avgiftskreditnota»