Innen 2021 skal nasjonen ha bygget ferdig 1,5 millioner nye boliger. Til sammenlikning har vi knapt 2,5 millioner boliger i Norge i dag. Det er dermed et enormt løft som skal gjennomføres i de ulike deler av Tyskland i løpet av de nærmeste årene.

Den enorme boligbyggingen som nå skal til har presset seg frem over noe tid. Landet har vært gjennom en solid vekst de senere årene, det har vært stor tilflytting til landet – og mange boliger må gjennomgå en fornying. Dette har presset prisene kraftig oppover – ikke minst i de store byene. Det gjør at mange sliter på boligmarkedet – og man må nå altså gjennomføre et krafttak innen denne sektoren.

Den kraftige utbyggingen medfører at det årlig må bygges minst 375.000 boliger – godt over ti ganger så mye som et toppår i Norge. Det vil selvsagt medføre en enorm vekst for den tyske byggenæringen – og hele verdikjeden kommer til å merke dette på aktivitetsnivået. Sannsynligvis vil mangelen på kvalifiserte fagfolk også bli merkbar når man går for en satsing av dette formatet. For å få til en slik utbygging må det legges kapital på bordet – og den tyske stat har selv sagt seg villig til å legge inn 55 milliarder kroner for å hjelpe lokale myndigheter til å klare å løfte boligbyggingen. I dette ligger det også inne planer om å bygge 100.000 sosialboliger. Det skal også gis økonomiske midler, som gunstige lån, for å stimulere privat husbygging og flere selveierleiligheter. I Tyskland er det i dag få som eier egen bolig.

Tiltaket ble besluttet på det man kalte et «boligtoppmøte» i forrige uke, som Merkel selv tok initiativ til. Så får vi se om landsmoderen får gjennom planene slik hun ønsker. Å øke kapasiteten i markedet på en måte som dette er ikke gjort i fei – og det er også mange eksperter som peker på ambisjonen ikke har den nødvendige realismen i seg. I dag ligger nivået på knapt 300.000 boliger i året – så det er klart en økning opp til 375.000.

For noen tiår siden var det flere norske entreprenører som satset i utlandet – ikke minst i Tyskland. Jevnt over ble det heler dårlige resultater av denne utenlandssatsingen. Det er vel heller tvilsomt om noen av de større norske aktørene ser på Tyskland som det neste store eksportmarkedet – men i årene fremover åpnes det tydeligvis opp for noen muligheter for de som våger å satse. Ikke minst burde det være muligheter for enkelte av de norske arkitektene og byggevareleverandørene å kunne se på det tyske markedet med nye øyne.