<p>40-ÅRSJUBILANTER: – Norsk økonomi har i praksis hatt en eventyrlig utvikling i disse 40 årene – og denne reisen har også til de grader vært fordelaktig for bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. I år opplever at vi i Norge ligger på verdenstoppen hva angår investeringer i disse næringene, sier prognosemakerne hos Prognosesenteret i anledning selskapets jubileumsfagtreff. Fra venstre styreleder Bjørn Birkeland, partner Bjørn Erik Øye, administerende direktør Kåre Elnan, seniorøkonom Kjell Senneset og senior makroøkonom David Lund. Sjeføkonom Nejra Magic var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Svanhild Blakstad</p>Prognosesenterets Kjell Senneset har fulgt bygg- og anleggsmarkedene over flere tiår. Foto: Svanhild BlakstadNHH-professor Ola H. Grytten holdt foredrag om den eventyrlige økonomiske veksten som har vært i Norge de siste 40 år og pekte på årsaker og sammenhenger. Foto: Svanhild BlakstadNHH-professor Ola H. Grytten var en av foredragsholderne på jubileumsseminaret. Her med Prognosesenterets Bjørn Erik Øye og markroøkonom Verionica Strøm. Foto: Svanhild BlakstadNærmere 120 deltakere fra bygg-, anlegg- og eiendomssektoren samlet seg til fagtreff i anledning Prognosesenterets 40-års jubileum. Foto: Svanhild BlakstadStyreleder Bjørn Birkeland og senior makroøkonom David Lund i Prognosesenteret. Foto: Svanhild BlakstadHans Erik Smedsrud og Elin Gilje Jakobsen fra vindusprodusenten Gilje deltok på fagtreffet til Prognosesenteret. Foto: Svanhild BlakstadPrognosesenteret 40 år. Foto: Svanhild BlakstadPrognosesenteret 40 år. Foto: Svanhild Blakstad

40 år med prognoser for bygg- og anleggsnæringen

Helt siden 1978 har Prognosesenteret levert markedsanalyser for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, og det har de tenkt å gjøre også de neste førti årene.

Prognosesenteret

- Etablert i Norge i 1978 og i Sverige i 1991. Har kontorer i Oslo og Stockholm.

- Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene.

- Selskapet har siden starten utviklet seg til å bli Nordens ledende leverandør av markedsanalyser til BAE-sektoren.

- Prognosesenteret har 37 medarbeidere som dekker en rekke ulike kompetanseområder – fra analytikere og økonomer, til sosialantropologer og bransjeeksperter.

Nærmere 120 deltakere var samlet til fagseminar da Prognosesenteret markerte sitt 40-årsjubileum på Gamle Museet tirsdag. Prognosesenteret ønsket å sette søkelyset på de lange linjene og de store utfordringene og mulighetene i bygg- og anleggsnæringen, og med på seminaret hadde de fått med seg noen av landets fremste fagfolk og foredragsholdere deriblant Silvija Seres, Ola H. Grytten og Sjur Dagestad – i tillegg til sine egne eksperter Nejra Macic, Bjørn-Erik Øye, David Lund, Veronica Strøm og Kåre Elnan.

Startet med penn og papir

Siden den spede starten i 1978 med to ansatte og hvor penn og papir var de viktigste hjelpemidler for å produsere grafer og analyser, har selskapet i dag vokst til 37 medarbeidere og har kontorer både i Oslo og Stockholm. Prognosesenteret leverer beslutningsstøtte for aktørene innen bygg-, anleggs- og eiendomssektoren i alle nordiske land gjennom sine analyser.

– Det å lage prognoser, enten det var på syttitallet eller i dag førti år etter, er en krevende øvelse. Vår rolle er å se markedet med så objektive øyne som mulig og ha en uavhengig posisjon, sier styreleder Bjørn Birkeland i Prognosesenteret til Byggeindustrien.

Og nettopp uavhengigheten påpeker han som sentral i deres virke.

– Vi har vært tro mot konseptet og er en objektiv observatør som mener noe om bygg- og anleggsmarkedet, som er veldig stort, uten at vi har en politisk agenda. Det skal vi fortsette å gjøre også de neste 40 årene, sier Birkeland.

På seminaret var ett av flere sentrale temaer den eventyrlige utviklingen i norsk økonomi de siste 40 årene. Et sentralt spørsmål var hvordan man må tilpasse seg ny teknologi og høyere innovasjonstakt for å sikre vekst i næringen også i årene fremover.

– Hvordan vil du karakterisere byggenæringen i dag?

– Byggenæringen har vært og er fortsatt en konservativ næring, som har ligget et godt stykke etter mange andre sektorer når det kommer til innovasjon og utvikling. Imidlertid ser vi de siste 4-5 årene at bruken av ny teknologi og fokus på mer effektivitet gjør at man kan levere bedre tjenester med større effektivitet. Det er fortsatt mye å hente for å ta ut det hele og fulle potensialet som ligger i denne sektoren, sier han.

– Hva med digitaliseringens inntog i næringen?

– Byggenæringen står ved et veiskille når det gjelder digitalisering. Sammenlignet med mange andre land ligger Norge godt an, men standardiseringsprosessene tar tid. Det skjer også et generasjonsskifte i ledelsen av bygg- og anleggsbedriftene. Med ny kompetanse og økt fokus på teknologi er det med på å gjøre bransjen mer foroverlent og mer fremtidsrettet. Det er veldig gode initiativ både fra bransjehold og fra aktørene som finner smarte løsninger på å ta i bruk de mulighetene som ligger der, sier han.

– Og hva er de største utfordringene?

– Det blir å ta i bruk digitalisering med de mulighetene det gir, å samordne prosessene og å finne standarder som kan tas i bruk for en hel bransje og næring hvor man kan snakke det samme språket i hele verdikjeden – og samtidig på tvers av landegrensene. Det tar tid og er krevende, men vi ser at man er godt i gang, avslutter Birkeland.