Rentefaktoren

I Norge, og i store deler av verden, har vi siden finanskrisen i 2007/2008 vedvarende hatt lave renter - historisk sett veldig lave renter. Mange som nå er på vei inn i, eller nettopp har kommet inn i boligmarkedet, har aldri opplevd det som kan kalles et «normalt» rentenivå. Når alle nå spår en renteoppgang skal det bli spennende å se hvordan dette påvirker utviklingen til landets økonomi, byggenæringen og boligmarkedet.

Man skal selvsagt ikke overvurdere betydningen av rentenivået – det er mange andre faktorer som også påvirker byggmarkedet, og da i særdeleshet boligmarkedet - og dermed også i en viss grad landets totale økonomi. Men det har definitivt en viss betydning.

I utgangspunktet bør vi juble over at renten skal opp – det betyr at landets økonomi går meget bra. De fleste næringer er på full fart opp og frem - så også byggenæringen. Og med så lave renter vi har hatt over så lang tid – vil det selvsagt alltid bare vært et tidsspørsmål når man skulle begynne å justere renten oppover igjen. Det er likevel lenge siden vi har sett en renteoppgang, og usikkerheten rundt hvordan markedene vil reagere på dette er helt klart tilstede. Neste rentebeslutning offentliggjøres 20. september – og her venter alle at man vil gå opp – og at man skal opp 0,25 prosentpoeng. Det er selvsagt ikke noen stor oppgang – men vil kunne ha en effekt utover størrelsen på selve hevingen. Det er mye psykologi markedene, og spesielt i boligmarkedet som alle vi nordmenn nå er blitt så opptatt av - har variasjonen mellom optimisme og pessimisme vært stor. Vi har den senere tiden sett en positiv utvikling, som nå kan være i ferd med å flate ut. Et rentehopp vil også kunne være med på å bidra til at en flat utvikling vil holde seg. Nå er det ikke slik at de som skal ut og finne drømmehjemmet i utgangspunktet vil bestemme dette ut fra rentebanen valgt av styret i Norges Bank - men det vil kunne påvirke. Stadig flere ser også på boliger som investeringer - og for dem vil dette selvsagt ha en innvirkning. Bankene vil naturligvis også vurdere husstandens økonomi i forhold til lånene som skal tas.

En annen sak er selvsagt de mange som har tatt på seg meget store lån de senere årene – og hvor stor gjeld man kan klare å leve på og likevel kunne holde økonomien flytende blir spennende å følge med på.

Nå ligger det ikke an til en veldig stor renteoppgang. Det kan være at vi ikke på flere tiår, eller noen gang igjen, vil kunne oppleve høye renter, eller det som lå over hva som før var en «normalrente». Og selv om vi skulle få en renteoppgang på 2-3 prosent – er dette historisk sett fortsatt lave nivåer.

Det skal likevel bli spennende å følge utviklingen i den norske økonomien fremover – og hvordan Norges Bank ser for seg den videre utviklingen. Spenningen foran rentemøtet i Norges Bank går ikke på om vi får renteheving eller ikke, men kanskje enda mer på hvilke signaler som kommer fra sentralbanksjefen for kvartalene fremover. Dette kan i seg selv også påvirke vår videre økonomiske utvikling.