Les Byggeindustrien digitalt
I en ny studie vurderes risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen.
Konklusjonen er at vi ikke kan være helt trygge – selv om alle verdens land kutter utslipp og prøver å nå målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader.
– Jeg håper vi tar feil, men som forskere har vi et ansvar for å undersøke om dette er reelt, sier Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre , til avisa The Guardian.
– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen.
Metan, is og avskoging
Bakgrunnen for forskernes bekymring er de såkalte tilbakekoblingseffektene som påvirker klimaet på jorda.
Dette er effekter som er «innebygget» i naturen selv, og som i mange tilfeller forsterker virkningene av menneskeskapte utslipp av klimagasser.
En av de mest kjente effektene er knyttet til sjøisen i Arktis. Når jorda blir varmere, blir det mindre is – noe som gjør at mer energi fra sola tas opp i havet slik at oppvarmingen forsterkes.
Men det finnes også en rekke andre: Oppvarming i Arktis kan øke utslippene av metan fra bakken og havbunnen, utslipp vokser fra skog som hogges, råtner eller brenner, og varmere hav kan absorbere mindre klimagasser enn de har gjort til nå.
– Denne bølgen av hendelser vil kunne tippe hele jord-systemet over i en ny tilstand, sier den tyske forskeren Hans Joachim Schellnhuber, ifølge nyhetsbyrået AFP.
– Kritisk terskel
I den nye studien, publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, undersøker forskerne ti ulike effekter av denne typen. De tror dynamikken kan akselerere når oppvarmingen av jorda passerer omtrent 2 grader.
– Feedback-prosessen blir selvforsterkende når en kritisk terskel passeres, skriver de.
Etter denne terskelen kan temperaturen potensielt fortsette å øke til den stabiliseres på et nytt nivå – 4 eller 5 grader varmere enn i førindustriell tid.
En slik gjennomsnittstemperatur på jorda vil være katastrofal både for mennesker og natur. Mange områder i verden kan bli ubeboelige, advarer professor Will Steffen ved Australian National University.
Enorme mengder is vil smelte på Grønland og i Antarktis, og på lang sikt kan havnivået stige flere titalls meter.
Schellnhuber har tidligere anslått at en slik verden bare vil kunne opprettholde en befolkning på 1 milliard mennesker. I dag bor det 7,6 milliarder mennesker på jorda.
Nødløsning
Hvor stor risikoen er for at dette framtidsscenarioet blir virkelighet, er uklart. Schellnhuber oppfordrer til mer forskning for å få bedre oversikt så raskt som mulig.
Hvis forskerne bak studien har rett, blir konsekvensene av klimautslippene større enn FNs klimapanel anslår. En del av tilbakekoblingseffektene har fått liten plass i panelets rapporter – nettopp fordi vi vet for lite om dem.
Skulle det oppstå en global nødsituasjon og klimaet er i ferd med å løpe løpsk, vil det trolig være mulig å iverksette nye og mer radikale tiltak. Én mulighet er å sprøyte ut stoffer i atmosfæren som raskt demper temperaturen.
Mange forskere er imidlertid bekymret for at denne typen tiltak kan få uforutsette konsekvenser.
Foreløpig er ikke verdens land i rute til å nå utslippsmålene som skal begrense oppvarmingen til 2 grader. Verdens CO2-utslipp økte igjen i fjor, etter å ha ligget stabilt i noen år før det.
(©NTB)