Store endringer for Statens vegvesen

En av landets største arbeidsplasser, og Norges største landbaserte byggherre, Statens vegvesen, er definitivt også en av de viktigste premissgiverne med tanke utviklingen i byggenæringen. Nå er de selv inne i en tid med store endringer.

Statens vegvesen er en gigantorganisasjon i både norsk næringsliv og den norske byggenæringen. Hvert eneste år gjennomfører og utfører de lang rekke ulike prosjekter og oppgaver – og hadde en omsetning på 57,4 milliarder kroner, fordelt på 7.296 ansatte, i 2017. Hvordan de planlegger og utfører sine oppgaver er dermed meget viktig for byggenæringens virksomheter.

Både etaten og markedet de opererer i, har vært gjennom store endringer i moderne tid. Ikke minst ble det en stor omstilling når produksjonsenheten i etaten ble skilt ut i det statlige selskapet Mesta 1. januar 2003. Brått forsvant mange mennesker og en omsetning på mange milliarder kroner ut av vegdirektørens kontroll – og en større del av markedet ble konkurranseutsatt. Dette er den største endringen vi har sett rundt etaten de siste tiårene. Men det ligger også store endringer og venter for etaten i tiden fremover.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen omtaler etaten selv som en transportvirksomhet – og ikke kun en veibygger og veidrifter. Det er riktig. Vi må huske på at Vegvesenet er noe langt mer enn en oppdragsgiver for utbygging og vedlikehold av vei. De har også tilsynet med kjøretøy og trafikanter - og det er en stor oppgave. Hvordan oppgavene til etaten ser ut noen år frem i tid er ikke godt å si - men de vil ikke være helt som i dag. Selv om vegdirektørens og hans ledergruppe fortsatt råder over et enormt budsjett, er også en relativt stor del av utbyggingspotten overført til det statlige aksjeselskapet Nye Veier AS. Det kan godt være at denne overføringen også vil øke i tiden fremover, men det er i stor grad noe som vil påvirkes av om vi har en borgerlig regjering eller ikke.

Dessuten er en stor regionreform på gang. Fra 2020 skal fylkene overta ansvaret for fylkesveiinvesteringer, og omtrent 1.500 årsverk vil da overføres fra Statens vegvesen. Dette vil definitivt også i stor grad påvirke hvordan Vegvesenet skal jobbe for å utvikle det norske veinettet. I tillegg ser vi at hvordan man bygger, og ikke minst planlegger, veiutbyggingen stadig dreier seg mot tidliginvolvering fra de private aktørene – slik at Vegvesenet nok også i større grad fremover vil kjøpe inn planleggingstjenester stedet for at de utføres av egne ansatte. Dette gjøres allerede også i dag.

Dermed vil etaten slik vi kjenner den i dag ha en annen form og organisering noe frem i tid. Det kan være slik at man også velger å se på hvordan etaten jobber, og skal jobbe i årene fremover, i et enda videre perspektiv. Det er et stort spenn fra å jobbe med omregistrering og kontroll av kjøretøy samt førerkorttjenester, til å bygge ut motorveier for en enkelt etat. Det kan være at man ønsker å se på omfanget av oppgaver som utføres under samme ledelse.

Vi trenger også for fremtiden en sterk og kunnskapsrik byggherre av veier og transportårer gjennom Statens vegvesen. Denne tradisjonsrike etaten som har betydd så mye for utviklingen av det norske samfunnslivet vil definitivt være avgjørende for videreutviklingen av hvordan vi skal forflytte oss i vårt langstrakte og vanskelig tilgjengelige land også i tiårene fremover. Den viktigste driveren til å bringe anleggsmarkedet fremover i riktig retning, til å bygge både bedre, sikrere og mer effektivt, er en kompetent byggherre som stiller de riktige kravene og evner å velge de beste samarbeidspartnerne.

Det må Vegvesenet også gjøre i årene fremover - men det må kanskje gjøres på en annen måte og gjennom en annen organisering enn slik vi kjenner etaten i dag. Og skal vi få en sunn utvikling av anleggsmarkedet, trenger vi definitivt også en anleggsnæring som selv er villig til å omstille seg for å jobbe enda bedre og mer effektivt.