Viktig med forutsigbarhet innen jernbanesektoren

2017 ble et meget tøft og uforutsigbart år for jernbaneentreprenørene i Norge. Brått og uten forvarsel gikk posten til fornyelse av jernbanen ned fra 3,2 milliarder til 2 milliarder kroner fra 2016 til 2017. Dette skapte store problemer for jernbaneentreprenørene - og for Bane NOR selv.

Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR gikk da også ut og sa at det var meget beklagelig med denne typen svingninger i markedet - og at man må få større forutsigbarhet. For jernbaneentreprenørene ble dette dramatisk. De hadde oppbemannet kraftig og investert i nytt og kostbart spesialutstyr som følge av lovnadene om et voksende marked. Dette ble det dyrt å sitte på når oppdragene som var forespeilet ikke kom ut i markedet – og førte til nedgang i både topp- og bunnlinjer – og ikke minst medførte bemanningsreduksjoner.

Nå er det heldigvis tegn i markedet på at tingene er i bedring. Man er ikke tilbake til 2016-nivået og oppgangen er ikke stor, men merkbar. Enda viktigere er signalene om at det skal komme mer - og at det skal bli mer forutsigbart. Nettopp dette, forutsigbarhet, er helt avgjørende om Bane NOR ønsker å ha et velfungerende leverandørmarked innen denne delen av jernbanesektoren. Bane NOR er selvsagt helt avhengige av å ha leverandører som kan levere tjenestene som skal utføres - og man må se til at dette er et marked som kan levere kvalitet til riktig pris.

Derfor er signalene som blant annet Baneservice-sjef Ingvild Storås kommer med i den siste utgaven av Byggeindustrien viktig. Hun peker på at posten til fornyelse av jernbanenettet er økt fra 2 til vel 2,5 milliarder kroner i inneværende år – og at Bane NOR garanterer at dette skal være et minimumsvolum over de neste fire årene – noe som selvsagt gir en forutsigbarhet. Men disse summene er nok dessverre likevel ikke store nok til å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet – da må summene ytterligere opp.

Det er også positivt at det nå pekes på at en større del av drifts- og vedlikeholdsmarkedet skal konkurranseutsettes. Nå tilhører denne delen av markedet i stor grad Bane NORs egne avdelinger. Nå er dette i ferd med å endre seg – og det er på tide. Det er ikke gode nok grunner til at nettopp denne delen av markedet skal være foruten konkurranse i det private markedet. Det finnes definitivt kunnskap og kapasitet til at også dette konkurranseutsettes – slik vi har sett i andre deler av banesektoren, og ikke minst innen veisektoren de senere årene.

(Våre abonnenter kan lese nr. 6 av Byggeindustrien digitalt her)