Gjennom et prøveprosjekt med 15 geiter, skal Statnett undersøke hva slags effekt beiting har på veksten av buskas og kratt i kraftgatene.

– I dag utfører vi vanligvis flatehogst i kraftgatene hvert åttende år. Alt som kan vokse høyt nok til at det kommer bort i ledningen må bort, sier seniorrådgiver for miljø og tillatelser i Statnett, Ellen Torsæter Hoff i en pressemelding.

Trefall er en av hovedårsakene til lengre strømbrudd i Norge, spesielt i distribusjonsnettet. Men også i sentralnettet som Statnett drifter, er skogrydding i og rundt kraftgatene avgjørende for å sikre trygg strømforsyning.

– Geiter tas mer og mer i bruk i landskapspleie. Hvis vi kan bruke geiter til å holde vegetasjonen nede og kanskje ta noen trær før de vokser seg store, er det veldig interessant, sier Hoff.

Fordelen med beiting er at det tar livet av krattet, i motsetning til hva som skjer når man sager det ned.

– Sager du ned et tre med motorsag, vil det vokse ut mange nye skudd fra rota, og så må du fjerne treet på nytt etter noen år. Geitenes ringbarking fører til at rota dør. Det er mer effektivt, for da kommer det ikke opp nye trær, forteller Hoff.

Statnett tester med dette prøveprosjektet også en helt nytutviklet teknologi, kalt Nofence. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås vil analysere resultatene fra prosjektet.

– Vi kan ikke gjerde inn geitene under kraftledningene. Skal beiting bli en effektiv form for landskapspleie, må vi dessuten kunne flytte geitene fra ett sted til et annet, uten å måtte flytte på gjerder, sier Hoff.

Nofence er, som navnet tilsier, en løsning uten gjerder. Hvert enkelt dyr har i stedet på seg en elektronisk klave med GPS. Den gir geita beskjed hvis den beveger seg ut av beiteområdet.

– Hvis dyret kommer til beitegrensa, vil det høre en pipelyd. Lyden blir gradvis høyere og høyere, helt til dyret snur. Hvis geita ikke snur, vil den få beskjed via et lite strømstøt. Dette varselet er svakere enn det et strømgjerde gir, sier Magnus Gabrielsen i Nofence.

Han er geitebonde og leier ut de 15 geitene til Statnetts prøveprosjekt. Gabrielsen forteller at dyrene lærer seg teknologien veldig fort.

­– For geitene er lydvarslingen forutsigbar og kontrollerbar. Klavene fungerer som et virtuelt gjerde, der dyrene bruker hørselen i stedet for synet, sier geitebonden.

En hyggelig bieffekt er at det også bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon.

­– Vi bruker dyrene til noe som er nyttig, samtidig som vi produserer kjøtt av økologiske og fornybare ressurser. Det er en motiverende måte å drive dyrehold på, sier Magnus Gabrielsen i Nofence.