Vegvesenet aner når ikke flom- og skredrammede veier åpner igjen

Forsikringsselskapene opplyste mandag at tallet på skademeldinger etter uværet på Sørlandet hadde passert 1.500, og de fortsetter å tikke inn. Samme dag meldte veitrafikksentralen at de hadde mistet tellingen over stengte veier i Agder-fylkene.

Tirsdag har nedbøren roet seg, og vannet har så vidt begynt å trekke seg tilbake. Likevel sliter Vegvesenet fortsatt med å få fullstendig oversikt.

– Vi har oversikt så langt seg gjøre, men får stadig meldinger om veier som kan åpnes igjen eller om nye veier som må stenges, sier trafikkoperatør Leif Christensen til NTB.

Foreløpig er 21 veier midlertidig stengt i Aust-Agder på grunn av oversvømmelser. Tallet er 23 for Vest-Agder, der man også kan legge til tre stengte veier på grunn av jordras.

Når det blir mulig å ferdes som normalt igjen i Agder-fylkene, tør ikke Vegvesenet å spå.

– Vi får stadig vekk henvendelser om dette, men vi har ingen gode svar, sier Christensen.

Flomrekorder

I løpet av helgen og mandag falt det dobbelt så mye nedbør over Aust- og Vest-Agder som det vanligvis gjør i løpet av hele september eller oktober.

Det har ført til ekstremt høy vannføring og omfattende skader i de to fylkene. Kjellere er fullstendig oversvømmet av vann og flere store industribygg er også skadd av vannmassene. Fædrelandsvennen skriver tirsdag at folk fortsatt er helt isolert ved Drangsholt utenfor Kristiansand, som følge av at Topdalselva renner over sine bredder.

Elva er en del av Tovdalsvassdraget, som i likhet med Mandalsvassdraget har hatt flomnivåer man ikke har sett siden slutten av 1800-tallet.

– Ved Tovdalsvassdraget har vi registrert det høyeste vannføringsnivået siden målestart i 1896. Den andre rekorden er satt i Mandalsvassdraget, men der vet vi at det var en større flom i 1892, sier Anne Fleig, vakthavende meteorolog i flomvarslingen, til NTB.

Blir mer framover

Ved begge vassdragene er vannføringen tirsdag fortsatt på rødt nivå. Hvor mange vassdrag som er på oransje nivå, er vanskelig å tallfeste.

–Oi, det er en del! Det gjelder vel egentlig i nedre deler av alle de fleste store vassdragene i Agder-fylkene, sier Fleig.

Historisk sett er det uvanlig at regnvær fører til omfattende flom. I årene som kommer må imidlertid nordmenn belage seg på at store regnflommer blir vanligere, ifølge Fleig.

Hun får støtte fra Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt.

– I framtiden venter vi villere og våtere vær som følge av klimaendringene, og denne typen vær vil bli en del av det. I dette tilfellet var det imidlertid spesielt at to forholdsvis kraftige nedbørsepisoder inntraff kort tid etter hverandre. De var ikke ekstreme i seg selv, men når du fikk de sammen så tett på hverandre, ble totalen ekstrem, sier hun til NTB.

Bedre vær skaper trøbbel

Heldigvis ser det på kort sikt ut til at det verste har passert for Sørlandet. De neste dagene kan meteorologene melde om gradvis mindre nedbør.

– Det blir regnbyger i vestlige områder i dag og onsdag, men ingen mengde i forhold til det som har vært. Det vil hjelpe på flomsituasjonen framover, sier Moxnes.

Det kan imidlertid bety større fare for jordskred, advarer NVE.

– Rask senking av vannstanden etter flom kan forårsake utglidninger lokalt. Vær spesielt oppmerksom på utglidninger i områder hvor det er kartlagt kvikkleire og i områder med marine avsetninger, skriver de i et ekstravarsel tirsdag formiddag.