Regjeringskvartalet må hente det beste fra flere byggematerialer

Onsdag ble det klart grupperingen Team Urbis vant frem i plan- og designkonkurransen rundt det nye regjeringskvartalet. Men debatten rundt hvordan tidens norske byggeprosjekt skal realiseres og med hvilke materialer fortsetter.

Selv om Statsbygg nå har gjort sitt valg er det til slutt politikerne som skal fatte den endelige beslutningen rundt valg av løsning og finansiering av de enorme bygningsmassene. Flere har alt vært ute for både å kritisere og rose det valgte forslaget – og det vil kunne komme endringer rundt hvilket konsept man til slutt skal bygge. Akkurat i denne prosessen vil Arbeiderpartiet få en nøkkelrolle sammen med regjeringspartiene.

Det pågår også en debatt, med klare anbefalinger fra flere hold, om at regjeringskvartalet bør bygges i tre – eller med tre som det klart dominerende byggematerialet. Tre bør helt klart ha en viktig rolle i gigantutbyggingen - men det bør skje i samspill med andre naturlige byggematerialer. Norge er en skognasjon, med stor kunnskap rundt utvikling og bruk av tre i byggeprosjekter - ikke minst er dette en utvikling vi har sett de senere årene. Det er derfor helt klart naturlig at tre får sin plass i denne utbyggingen, blant annet på grunn av sine miljøegenskaper og som en del av å utvikle trebransjen samt de andre fordelene materialet gir – men det bør ikke trekkes frem som det eneste toneangivende byggematerialet i utbyggingen.

Utbyggingen av regjeringskvartalet må skje gjennom et samspill med flere viktige byggematerialer – der man henter ut de beste egenskapene fra hvert enkelt materiale og produkt for å få en best mulig totalløsning. På samme måte som Norge er en trenasjon, er vi også en betongnasjon. Opp gjennom årene har det utviklet seg betydelig betongkompetanse i Norge, inne en rekke ulike felter. Det foregår også kontinuerlig innovasjonsarbeid, også på miljøsiden med lavkarbonbetong og mer miljøvennlig sementproduksjon. Denne kompetansen må også få sin plass i utbyggingen av regjeringskvartalet. På samme måte som tre har sine åpenbare fordeler, har også betong noen fordeler andre byggematerialer vanskelig kan kopiere. I tillegg til tre og betong må selvsagt også glass og stål finne sin plass i denne utbyggingen. I et livsløpsperspektiv foregår det også debatter på ulike fronter hvor store klimagassutslipp de ulike materialer har – og dette er noe man må gå nærmere inn på.

Det finnes flere eksemplar på store utbygginger hvor man kan vise til at bruk av ulike materialer i et samspill skaper de beste resultatene, som for eksempel ved utbyggingen av Oslo lufthavn. Her var for øvrig store deler av den samme grupperingen som vant frem i plan- og designkonkurransen i regjeringskvartalet også sentrale.

Statsbygg har åpnet for bruk av ulike materialer i sin konkurranse rundt regjeringskvartalet, også bruk av tre – men har foreløpig ikke landet på noen konklusjoner. Der noen mener hele eller store deler av kvartalet bør bygges i tre, mener vi heller man må finne frem til den beste totalløsningen, uavhengig av byggemateriale – også med tanke på at dette er en konstruksjon som skal stå lenge, har strenge krav i forhold til eksplosjon, brann og selvsagt funksjonalitet – i tillegg til det visuelle. Om ett materiale klarer å overbevise i den grad at det burde foretrekkes – bør man naturligvis velge en slik løsning. Men man bør nok heller se på hvilke funksjoner og ønsker man har til konstruksjonen og sluttresultat, og velge de beste materialkombinasjonene ut fra dette – og ikke velge materialer og deretter bygge på materialets premisser. Vi både håper og tror Statsbygg og deres rådgivere får myndighet til å komme med de avgjørende avveiningene i slike spørsmål. Samtidig er det også viktig at regjeringskvartalet benyttes til å utvikle den norske byggenæringen, inkludert byggevareleverandørene, og det håper vi den statlige utbyggeren også ser verdien av. En utbygging av slike dimensjoner vil i stor grad kunne være med å utvikle hele fremtidens byggenæring, men da må det også legges til rette for dette.