Rådgiver Jonas Bals i Arbeiderpartiet.

Nesten halvparten faller fra i bygg- og anleggsteknikkfaget

Kun 54 prosent av alle elever i bygg og anleggsteknikk fullfører og består fagutdanningen innen fem år på landsbasis. I hovedstaden er andelen langt lavere.

Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer for den videregående skolen viser at bygg- og anleggsteknikk ligger helt i bunnsjiktet for gjennomføring. Nesten halvparten faller av på landsbasis, og i Oslo ligger faget helt på bunn med et frafall på 62 prosent.

Trykk på bildet for å forstørre tabellen.

– Dette er helt katastrofale tall. Vi vet at vi kommer til å mangle titusener av fagarbeidere i Norge om noen få år. Vi vet at Oslo kommer til å vokse med Molde by hvert andre år fremover, og noen må bygge landet vårt og bygge byene våre. Altfor få søker seg til yrkesfag, og av de som gjør det, klarer altfor få å gjennomføre, sier Arbeiderpartiet-rådgiver og forfatter av boken «Hvem skal bygge landet?», Jonas Bals til Byggeindustrien.

Bals mener norske politikere på lagt vei bærer skylden for de nedslående tallene for bygg- og anleggsteknikkutdanningen.

I bunn i Oslo

I den videregående utdanningen i Norge som helhet viser Utdanningsdirektoratets tall at 73 prosent fullfører innen maksimum fem år. For bygg- og anleggsteknikk er andelen som fullfører kun 54, prosent. De eneste videregående studieløpene som på landsbasis har lavere andel som fullfører, er restaurant- og matfag og design og håndverk.

Les mer fra Gjennomføringsbarometeret her.

I Oslo er dog bygg- og anleggsteknikk helt klart det faget med lavest gjennomføringsgrad. I perioden 2011 til 2016 var det kun 38 prosent av bygg- og anleggsteknikkelevene som gjennomførte og bestod fagutdanningen i Oslo.

– Slik jeg ser det, er det særlig to grunner til denne utviklingen, sier Bals.

– Vi har hatt en nærmest politisk styrt avvikling av yrkesfag i Oslo gjennom mange år med Høyre-styre. Det har ikke blitt satset på yrkesfaglig utdanning i tilstrekkelig grad, og på grunn av ekstreme klasseforskjeller mellom øst og vest, har vi på enkelte steder en stor opphopning av elever med dårlige forutsetninger for å klare seg i skolen. Disse har blitt sluset inn i yrkesfagene, mens ressurssterk ungdom nærmest frarådes fra å velge yrkesfag som jeg mener de ville hatt stor glede av, sier han.

Stykkpris og ansvarsfraskrivelse

Bals mener også at stykkprisfinnansieringen av Oslo-skolene fører til at yrkesfagene mister bevilgninger når elever som fra før av hadde dårlige forutsetninger, faller fra.

– Systemet straffer de skolene som trenger hjelpen mest, sier han.

Bals understreker at mangel på læreplasser og et arbeidsmarked hvor kriminelle aktører og ufaglærte arbeidere lenge har fått operere, naturlig nok bidrar til å skremme mange ressurssterke unge fra å søke seg til yrkesfagene.

– Jeg mener politisk ansvarsfraskrivelse gjennom mange år har mye av skylden for dette, Man har med åpne øyne latt utviklingen i bransjen gått fullstendig av skaftet, og det haster veldig å snu denne utviklingen.

– Det er størst i Oslo, men dette er et nasjonalt problem, understreker Bals.