Fremtidens arbeidsliv

Hvordan vi skal håndtere dagens og utvikle fremtidens arbeidsliv seiler opp til å bli en av de viktigste temaene i forbindelse med høstens stortingsvalg.  

Opposisjonspartiene og arbeidstakersiden har kommet med relativt klare meldinger på hva de ønsker – og AP-leder Jonas Gahr Støre gjentok så sent som onsdag på talerstolen på LO-kongressen at han vil fjerne de nye reglene for midlertidige ansettelser samt forby faste ansettelser uten lønn mellom oppdrag. Venstresiden i norsk politikk kommer dermed til å kjøre hardt på sine synspunkter, og vil arbeide for vise at det har gått feil vei på Erna Solbergs vakt. Regjeringen vil naturligvis på sin side peke på at de har gjort det bedre for både arbeidsgivere og arbeidstakerne - blant annet gjennom å gjøre det det lettere for unge og uerfarne å komme inn i arbeidslivet - og at de har gitt partene mer fleksibilitet. Selv om det er tidlig i valgkampen, er dette noe som vil trekkes frem hele veien frem til valget 11. september.

Overordnet er det viktig å huske på at vi i Norge har et godt fungerende arbeidsmarked. En meget stor andel av folket er i jobb, den enkelte arbeidstaker har gode rettigheter og erfaringer viser at det er gode muligheter for dyktige gründere og privat næringsliv å både etablere og videreutvikle sine selskaper – og tjene gode penger om de skikker butikken riktig. Det er likevel hele tiden viktig å følge utviklingen.

Få andre kan i tillegg vise til det gode trepartssamarbeidet vi har her i Norge gjennom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten – noe som er kjernen i den såkalte nordiske modellen. Sammen har disse partene utviklet det norske arbeidslivet til å bli et av de mest velfungerende som finnes. Det har vi også sett på den siste tids tarifforhandlinger – det går rimelig greit – og der virker å være mer enighet om viktige saker enn på veldig lenge. I nedgangstider har det den senere tiden også vært slik at man klarer å samarbeide godt og finne frem til gode felles løsninger på vanskelige utfordringer – noe som i sterk grad er med på å bygge opp robustheten og tryggheten både for den enkelte ansatte og for virksomhetene som er avhengige av å tjene penger og stadig utvikle seg.

Dette tette samarbeidet er noe som er helt avgjørende å videreføre om vi skal klare å utvikle norsk næringsliv i en stadig tøffere konkurranse. Vi må ta konsekvensen av at vi er i et høykostland, og må derfor stadig jobbe bedre og smartere - og hele tiden få frem nye løsninger – samtidig som denne utviklingen innebærer at vi tar vare på all den gode kompetansen som finnes ute blant de som skaper resultatene. Nettopp forståelsen av at partene er avhengige av hverandre er den største styrken i norsk arbeidsliv. Dette må man også ta vare på i den stadig tøffere konkurransen – og dette partssamarbeidet må dyrkes. Dermed er det også viktig å sørge for at den organiserte delen av arbeidslivet holder stand.

Samtidig er det selvsagt også viktig å huske på at det finnes utfordringer. Internasjonaliseringen av arbeidslivet byr både på utfordringer og muligheter – dette ser vi ikke minst innen byggenæringen. Den største endringen i byggenæringen i moderne tid kan på mange måter sies å ha startet da EU utvidet medlemsmassen i 2004. Dette ga tilgang på mye viktig arbeidskraft – og som også ga det norske arbeidslivet noen utfordringer. Regelen med fri flyt av varer og tjenester har på mange måter endret mekanismene i arbeidsmarkedet.

Denne arbeidskraften er noe vi er blitt helt avhengig av for å videreutvikle landet, men det skaper også vanskeligheter og utfordringer i forhold til hvordan det norske arbeidslivet er bygget opp.

Flere foreninger og forbund tilknyttet byggenæringen i Oslo kom mandag ut med en rapport hvor det hevdes at det ved 59 byggeplasser i Oslo og Akershus skal være 40 prosent innleid arbeidskraft, og at 80 prosent av disse jobber ulovlig. Dette er alvorlige påstander – og det er derfor bra at BNL har bedt om å få mer underlag slik at de kan undersøke bakgrunnsinformasjonen rundt det som er presentert og eventuelt komme med innspill til dette.

I hovedsak er det slik at fast ansatte er hovedregelen i Norge, noe det også burde være. Innen bygg og anlegg er det likevel kommet inn mer bruk av innleie. Dette er for mange virksomheter helt nødvendig for å kunne ha en god fleksibilitet i forhold til svingninger i markedet og typer oppdrag. Om virksomhetene ikke har denne fleksibiliteten – kan det få negative innvirkninger for både virksomhetene og de ansatte i selskapene. Det er likevel helt nødvendig at behovet for denne fleksibilitet ikke går inn og erstatter behovet for egne ansatte, som er så viktig for å bygge opp den norske fagarbeideren og videreutvikle norske virksomheter som kompetansebedrifter som leverer kvalitet over tid. Ikke minst er det også helt avgjørende for rekrutteringen til næringen at det er gode arbeidsvilkår.

Nettopp derfor er det også så viktig at det gode trepartssamarbeidet fortsetter. Man må vokte seg vel for å polarisere denne debatten unødvendig mye. Det er uten tvil utfordringer i næringen innen dette feltet – men det er også vilje til komme med løsninger som sikrer gode forhold for både virksomhetene og de ansatte. I dette bildet har bruken av innleie også sin plass - men det må naturligvis skje innenfor et godt regulert regelverk. Her det også viktig at næringens virksomheter følger spillereglene – og ikke minst at de tenker langsiktig i en næring som i utgangspunktet dessverre ofte kan ha kortsiktige horisonter i en sterkt konkurransepreget hverdag – med kraftig press på marginer. De som takler denne utviklingen best vil være de lykkes på noe sikt og – og som over tid vil klare å knytte til seg den nødvendige kompetansen.

Nettopp i dette bildet er det også viktig at man forsetter det gode samarbeidet som er utviklet mellom BNL og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene. Det finnes en rekke utfordringer, flere av dem store og kompliserte. De løses ikke gjennom at man står på hver sin kant og roper etter endringer – de beste løsninger kommer etter konstruktive samtaler over bordet.