Kim Robert Lisø og Marius Holm

Plusshus som den nye oljen

Danmark har vindkraft, Tyskland har solkraft. Plusshus kan bli Norges neste store eksportartikkel. Dette er Powerhouse-samarbeidets innspill til Regjeringens ekspertutvalg som til høsten legger fram sin strategi for grønn konkurransekraft. Vi kan bruke vår spisskompetanse innen klimavennlige bygg til å levere klimaløsninger til resten av verden, og bygge en ny stor grønn norsk næring.

Om forfatterne

Kim Robert Lisø - innovasjonssjef i Skanska, professor II ved NTNU og leder av Powerhouse.
Marius Holm - daglig leder i ZERO, styremedlem i Powerhouse.

Men, for å få det til trenger vi litt hjelp. Vi bygger i dag med energikrevende byggematerialer, vi sløser med energien når bygget er ferdig, og vi glemmer at mange bygg kan dekke energibruken sin selv. Totalt står bygninger for opp mot 40 % av den globale energibruken. Skal Norge, EU og verden nå sine klimamål krever det en dramatisk satsing på klimavennlige og energieffektive bygg. Norge kan ta ledertrøya, men da må vi satse nå. Potensialet er enormt. Byggenæringen i Norge omsetter for 1000 milliarder kroner og har en verdiskaping på over 300 milliarder kroner hvert år.

Powerhouse-samarbeidet (Entra, Skanska, ZERO, Snøhetta, Asplan Viak og Sapa) har vist at det er mulig å lage verdens mest ambisiøse plusshus. Vi har rehabilitert to gamle kontorbygg på Kjørbo i Sandvika til plusshus der energiregnskapet går i pluss i et livssyklusperspektiv. Det betyr at byggene produserer mer fornybar energi enn det som trengs til oppføring, til produksjon og transport av alle byggematerialer, til drift gjennom livsløpet på 60 år – og til slutt avhending. Etter to års drift viser alle målinger at Powerhouse Kjørbo er like energieffektivt som planlagt. Energibruken er kuttet med 80 %, energigjerrige materialer ble brukt, byggene produserer mer energi enn de bruker, og de som jobber der trives og er stolte av kontorbygget de jobber i.

Selv om plusshus-konseptet i dag er unikt, må målet være at dette blir normen. Det er virkelig grønt, smart og nyskapende. Fra andre områder, for eksempel den fantastiske utviklingen innen solceller, vet vi at ordninger for å bygge opp markeder er viktig for å få fram nye løsninger. Jo flere plusshus vi bygger, jo bedre og billigere blir de, og jo flere produkter, løsninger og metoder får vi testet ut og forbedret.

Vi har vist at det er mulig, men vi er fortsatt i startgropa. Vi trenger et hjemmemarked for å bygge opp bred kompetanse, som igjen kan bidra til posisjonering internasjonalt. Det kan utløse en stor eksportnæring, enten det er arkitekter som designer plusshus, ingeniører med innovative løsninger for eksempelvis integrerte solceller, prosjektutviklere og entreprenører med nye løsninger og gjennomføringsmodeller eller norske produsenter av klimavennlige energigjerrige byggematerialer. Derfor er det viktig at staten går foran og etterspør energiambisiøse bygg.

Staten må bli inspirert av Oslo kommune, som vil at alle nye kommunale bygg skal ha plusshus-standard. Samtidig må støtteordninger, som Enovas satsinger på forbilder og bredde innen energitiltak i bygg, fortsette - og utvides til et rettighetsbasert og trinnvist støttesystem for ambisiøse nybygg og totalrehabiliteringer.

Vi forventer også økt fokus på byggematerialenes energi- og klimapåvirkning. Her har Norge muligheter for å konkurrere internasjonalt innen utvikling av nye løsninger - for fornybar plast, solceller, isolasjonsmaterialer, vinduer, resirkulerbar aluminium, lavkarbon betong og på litt sikt; betongproduksjon med svært lave utslipp av CO2.

Vi foreslår derfor et program inspirert av Innovasjon Norges suksessrike tilskudd til «Innovativ bruk av tre» for å skape samme etterspørsel etter andre typer lav- og nullutslippsmaterialer. Det vil være et viktig virkemiddel, rettet mot de siste leddene i verdikjeden, for å redusere risiko ved å ta i bruk grønne nyvinninger eller å bruke disse på nye måter.

Som lav- og nullutslippsmaterialer regnes også ombruk av materialer. Ombruk er et konkret svar på hvordan byggenæringen kan bidra til en politisk ønsket sirkulærøkonomi, og kan også bidra til å skape arbeidsplasser knyttet til bearbeiding og logistikk av ombruksmaterialer.

Markedsføring internasjonalt krever mye tid og ressurser før oppdrag innkasseres. Powerhouse-samarbeidet har oppnådd stor internasjonal oppmerksomhet. Innovasjon Norge og norske ambassader har bidratt med tilrettelegging og støttet arrangementer, men vi etterlyser en mer helhetlig satsning på eksport av plusshus. Vi foreslår at det opprettes et eksportprogram for tverrfaglige rådgivningstjenester innen klimasmarte bygg, samkjørt av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.