Administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kristin Skogen Lund. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

NHO vil ha kvinneløft i fremtidens næringsliv

NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener Norge må jobbe for å henge med den digitale utviklingen i næringslivet. Spesielt vil hun ha med seg jentene.

7. januar holdes Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) årskonferanse, som i år har fått navnet «Remix – det nye arbeidslivet». I fremtidens arbeidsliv vil IKT-kunnskaper få en økende rolle, tror direktøren.

– Remix betyr å ta vare på det gode vi har, men samtidig utvikle oss enda mer. Nå skjer digitaliseringen fortere enn noen gang før. Det byr på store muligheter, men vi må ha kompetansen til å gripe dem, sier Skogen Lund.

Bønn til Lånekassen

For å få til den «digitale omstillingen» mener hun omgangen med IKT-verktøy må inn allerede på barnehagenivå, og at undervisningen på skolen må være mer nettbasert enn via fysiske lærebøker. Samtidig må flere – spesielt jenter – oppfordres og rekrutteres til å velge teknologi- og realfag.

– Om lag 17 prosent av norske studenter har valgt disse fagene, langt etter Tyskland, Finland, Sverige og andre land vi liker å sammenligne oss med. Det er bekymringsfullt. Jentene har tradisjonelt vært flinkere på skolen enn guttene, og disse jentene trenger vi i næringslivet, sier Skogen Lund til NTB.

Et av tiltakene NHO foreslår er at Lånekassen gir en høyere stipendandel til studenter som velger disse studiene kontra andre fag. Samtidig mener direktøren at det er en styrke å kunne flere fagfelt.

– Vi må legge til rette for at teknologi- og realfag i større grad kan kombineres med andre fag. For eksempel innenfor velferdsteknologien vil det være behov for folk som kan både helsefag og teknologi., sier Skogen Lund.

Vil ha flere praksisplasser

Eksperter har spådd at norsk økonomi vil få det tråere i 2016 enn i fjor. Innad i NHO er det i tillegg uenighet om hvordan en skal møte utfordringene med den såkalte «delingsøkonomien» som Über og Airbnb representerer.

På toppen av dette står Norge overfor en økende tilstrømming av asylsøkere, noe som også får konsekvenser for næringslivet. I de nye tiltakene som integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la fram før nyttår, foreslås det blant annet at flyktninger må ha vært selvforsørgende i tre år før full oppholdstillatelse gis.

– Asylspørsmålet blir også et arbeidsspørsmål som faller sammen i en tid der vi opplever økt arbeidsledighet. Vi kan ikke uten videre betale folk uten nødvendig kompetanse til å jobbe, men NHO og LO ønsker at Nav administrerer en ordning der det legges mer til rette for praksisplasser. Det er viktig at folk gis mulighet til å få erfaring selv om en ikke har fullstendige språk- og arbeidskunnskaper. Denne praksisen kan ikke gis i mottak eller på institusjoner, sier Skogen Lund.

Hun mener det også er viktig å se lyspunktene i inn i det nye året.

– Vi har generelt vært gode til å omstille oss. Er vi flinke nok også med den digitale omstillingen, kan det hende vi kan flytte hjem noe av industriproduksjonen vi tidligere har flyttet ut, sier direktøren.